Holiday

Jeg har pakket sommerkvelds sjalet (som fungerer akkurat som det skal :-), og dratt på ferie. Kommer vel ikke til å klare å holde meg unna datamaskiner og blogverdenen helt, men kommer ikke til å blogge noe selv før i midten av august. Ha det bra så lenge :-)



I’ve taken my summer evening shawl (which is working perfectly :-), and gone on vacation. I will probably not be able to stay away from computers and blogland all the time, but I will not post anything myself until middle of august. So long, enjoy summer :-)

Project Spectrum July

I Project Spectrum for juli er det lilla som gjelder. Lilla er en av mine yndlingsfarger (men det sier jeg vel om nesten alle farger…). Jeg har tenkt på dette med at lilla skulle være fargen for juli i mange uker, og har derfor lett høyt og lavt etter noe som er lilla. Hvis jeg tar en tur i garnlageret mitt finner jeg nok av det. Hvis jeg kikker på blomstene som omgir meg både i min egen hage og alle andre steder, er det nok av lilla. Men når jeg leter etter andre ting eller objekter så finner jeg ikke noe som er lilla, og jeg ble ganske overrasket over det. Det eneste lilla jeg har klart å se de siste ukene er enkelte plastleketøy for barn, en bil, og et par busser. Jeg har kjørt 50 mil fra Oslo og over til vestlandet, og hele tiden så jeg etter noe lilla. Nix og nothing. Så jeg måtte ty til min egen hage igjen. Etter å ha sett mange (antagelig for mange…) ”Homefront in the Garden” på BBC Prime, ble jeg for et par år siden overinspirert, og gikk ut og malte kjøkkenhagen og benken min lilla. Siden jeg nå har lett høyt og lavt etter lilla ting uten å finne noe, har jeg begynt å lure på om jeg er det eneste mennesket (i allefall i dette landet) som kunne finne på å gjøre noe sånt. Det føles nesten litt ensomt å være så glad i lilla. Heldigvis har jeg masse humler som svirrer rundt i min lilla kjøkkenhage, hvor de baser rundt i lilla timian- og oregano blomster, og ser veldig lykkelige ut. Humler kan jo ikke ta så veldig feil, jeg trøster meg med det ;-)


Purple is the colour in Project Spectrum in July. Purple is one of my favourite colours (although I probably say that about most colours…). For several weeks now, I’ve been thinking about the fact that purple is the colour for July, so I’ve been looking everywhere for this colour. If I take a look at all my yarn I find a lot of purple. If I look at the flowers in my own and in other people’s gardens, I find lots and lots of purple flowers. On the other hand, when I look for purple objects I can’t find anything, and I was quite surprised to discover that. The only purple objects I’ve seen are some plastic toys for children, a car and a couple of buses. I’ve driven 500 kilometers from Oslo to the west coast, all the time looking for something purple. Nothing, nothing, nothing. So I had to use my own garden again to find something purple. After having seen many (probably to many…) programs of ”Homefront in the Garden” on BBC Prime a couple of years ago, I became overly inspired, and went out into my garden and painted my kitchen garden and my bench purple. Since I’ve been looking all over for purple without finding anything, I’ve started to wonder if I’m the only person (at least in Norway) that would do something like that. It almost feels a little lonely to be this fond of purple. Fortunately, I’ve got lots and lots of bumble bees flying around in my purple kitchen garden, where they obviously thrive when visiting purple thyme- and oregano flowers. At least they look very happy. Bumble bees can’t be that mistaken, and that’s a comfort ;-)

Retro grytekluter / Retro potholder ~ hot pad

I år har vi så langt vært virkelig heldige med sommeren. Sammen med små og store feriegjester her i huset har det gått i soling, bading i fjorden, og mye is og jordbær. De minste gjestene har pekt på de ville morellene i trærne og ropt ” mer jordbær, mer jordbær”, så da har vi spist ville jordbærmoreller også. To store og to små feriegjester ankom i en nyoppusset buss, 1968 modell. De har jobbet jevnt og trutt hele vinteren med dette prosjektet. Revet ut mye gammelt, malt, lagd soverom til de små, bad med vask og toalett og et lite kjøkken. De har til og med lagt inn vannbåren varme for kjølige sommerkvelder. De beholdt de to fremste bussetene. Der sitter mine to nieser trygt og godt i hvert sitt bilsete, mens foreldrene sitter aller fremst. Der sitter de alle med panoramautsikt gjennom store vinduer (eller widescreen som det vel heter nå til dags). Det hele er holdt i 1960-70 talls stil, med retro gardiner, sofa og ørelappstol fra Fretex. Det er blitt skikkelig kult. Mitt lille bidrag i dette store bussprosjektet var tre grytekluter som jeg håpet ville passe inn (jeg hadde ikke sett bussen på forhånd). I garnbutikken på Vinterbro senter hjalp en hyggelig ung dame meg med å dra fram alt de hadde i bomullsgarn for å finne de rette fargene. Jeg endte opp med ”Paris” fra Garnstudio. Jeg heklet med dobbel tråd på heklekrok nr. 6, og dermed var mine aller første grytekluter født. De ble tatt vel imot, og er nå på tur Norge rundt :-)


This year, summer’s been just warm and lovely. Together with guest, both children and adults, we’ve been sunbathing, swimming in the fjord, and eating a lot of ice cream and strawberries. My youngest guests have been pointing their little fingers towards the wild cherry trees, shouting “more strawberries, more strawberries”, so we’ve been eating wild-cherry-strawberries from the trees as well. Two adult guests and two very young guests arrived in a newly fixed bus, a 1968 model. They’ve been working all winter with this bus. They’ve thrown out old gear, painted, made a bedroom for the children, a tiny bathroom with a sink and a toilet, and a small kitchen. They’ve even got a central heating system in case of cold nights. They kept the two seats in the front row. There, my two little nieces are sitting safely in car seats, with the parents sitting in the front. They all have a panorama view out of the front windows (or widescreen as it’s called nowadays, even in Norwegian). They’ve kept the interior decoration in a 1960-70’s style, with retro curtains, a second hand sofa and a comfortable chair. It looks really cool. My small contribution to this huge bus project, was three pot holders/hot pads, which I tried to make in the right style (I hadn’t seen the bus in advance). Luckily I got help in a yarn store to pick the right cotton to use, and the right colours. I chose “Paris” from Garnstudio because of the colours. I crocheted the potholders using double thread, with crochet hook 6.00 mm – US J/10 – UK 4. And so my first ever potholders were born. Now they are touring Norway :-)


Mønster finner du på denne linken her.

The pattern: Follow this link.

Ekte kjærlighet / True love

I første halvdel av 80-tallet, da jeg var fjorten år, strikket jeg min aller første genser. Første steg var å finne genseren jeg ville strikke. Da jeg sto på Garnkroa i Haugesund og fikk øye på genseren som er avbildet her, falt jeg fullstendig pladask. Jeg følte nærmest at vedkommende som hadde designet genseren hadde gjort det spesielt for meg; mønsteret, fargene, alt stemte.
Ved hjelp av kyndig veiledning fra min mor fullførte jeg prosjektet mitt, og var overlykkelig. Det er mange år siden nå, og mange flere prosjekter har det blitt, men jeg har vel egentlig aldri vært så fornøyd med noe som jeg var med dette første ”svennestykket”. En eller annen gang i løpet av årene som er gått forsvant genseren i et eller annet flyttelass, og hadde den ikke det hadde jeg likevel ikke kunnet bruke den (har noe med størrelse å gjøre :-) Så skjedde det at i januar i år hentet jeg med meg hjem en haug med reklamebrosjyrer fra Husfliden. Stor var overraskelsen da jeg plutselig så genseren ”min” avbildet bakerst i en av disse brosjyrene. Hjertet mitt hoppet over noen slag ved gjensynet av min gamle kjærlighet. Jeg heiv meg på telefonen, ringte Husfliden, og fikk til svar at ”Jo da, vi har det mønsteret her”. Jeg holdt nesten på å rope høyt hurra inn i øret til damen, og bestemte meg for at dette definitivt kom til å bli et av årets prosjekter. Jeg tok imidlertid en runde med meg selv først, da jeg syns jeg måtte finne utav om jeg nå var på vei til å gå i barndommen igjen. Jeg konkluderte med at jeg ikke har noe ønske om å være fjortis igjen, men genseren vil jeg ha. Så nå sitter jeg her og strikker, på det som må være ekte kjærlighet. Og underveis får jeg flashbacks til hvordan jeg engang strevde med å skulle strikke med to og tre farger på en gang. Det går lettere denne gangen :-)


In the first half of the 1980’s, I was fourteen years old, and I knitted my first sweater. The first thing to do was to find the sweater I wanted to knit. When I stood in the yarn store and saw the sweater you can see here, I fell totally in love. I almost felt the designer had designed this sweater for me; the pattern, the colours, everything was right.
My mother helped me, so I was able to finish the sweater, and it made me feel very, very happy. This is many years ago now. Somewhere along the road the sweater has disappeared, and I wouldn’t be able to wear it anyway (something to do with the size :-) In January this year I got a lot of brochures from a yarn store. I was very surprised when I suddenly saw a picture of ”my” old sweater. I felt my heart skip a few beats when I saw my old love again. I grabbed the phone, rang the yarn store, and a smiling woman reassured me they still had the pattern. I almost shouted a Hooray into her ear, and decided this sweater would be one of my projects this year. But first I asked myself if I was on my way trying to return to childhood. I concluded that I had no desire to be fourteen years old again, but I do want that sweater. So here I sit, knitting my true love again. I keep getting these flashbacks, remembering how challenging it was to knit with two and three colours at the same time. It’s easier this time around :-)