Høst / Autumn

Så kom høsten tilslutt i år også. Jeg pleier å synes at høsten er veldig oppskrytt, og humøret pleier å være der etter. Men ikke i år. Det føles rart. Jeg lurer på om jeg er blitt smittet av noe skummelt noe. Et eller annet slags ”Høsten-er-da-ganske-deilig-Virus”. Det går nok over til neste høst. Vel, jeg må altså innrømme at det er ganske deilig å tenne stearinlys, lage en kopp te, og finne fram strikkepinnene mens jeg sitter i godstolen, og hører regnet tromme mot vinduene. Jeg liker egentlig veldig godt den lyden av regnet som trommer, det er noe lunt og trygt over den lyden. På strikkefronten kjemper jeg en innbitt kamp med et par hansker i tynn alpakka. Så langt ser det ut til at hanskene vinner. De har nemlig bestemt seg for å utvikle seg til noe helt annet enn hva som var planen. Jeg prøver å overtale dem til lydighet igjen, men uten suksess hittil. Hm, hvis jeg vinner, så kommer jeg til å blogge om det. Hvis hanskene vinner så skal de ikke få gleden av å få oppmerksomhet på bloggen. Man må være litt streng med strikketøy av og til, ellers så kan de kanskje begynne de å leve sitt eget liv. Hvordan skal det da gå ;-)



Finally, autumn came this year as well. I don’t like the autumn very much, and my mood is usually accordingly. But not this year. It feels strange. I’ve started to wonder if I’ve gotten some nasty bug. I kind of “The-autumn-isn’t-really-that-bad-Virus”. I’ll probably be healed by next autumn. So, I have to admit that it’s very nice to sit in a comfy chair, with lit candles, tea and something on the knitting needles, while the rain is making a drumming sound on the windows. The rain make such a safe and comforting sound. When it comes to knitting, I’m involved in a huge battle with a pair of gloves in alpaca. So far, the gloves seem to be winning. They’ve decided to develop into something that is not at all according to plan. I’m trying to persuade them to be obedient, but I’ve had no success so far. If I win, I will write about it here. If the gloves win, I will not give them the pleasure of getting any attention on the internet. You have to be a bit strict with these knitted garments, or they may start to live a life of their own. Who knows what will happen then ;-)




Jeg har hatt besøk av en langtids venninne. Vi fant plutselig ut at vi har vært venner i 20 år. Vi tenkte at vi var nok litt sprekere for 20 år siden enn vi er nå. Det vil si; helt til venninna mi fikk øye på en horisontal metallstang. En slik man pleide å snurre rundt da man var barn. Hun fikk plutselig et djevelsk uttrykk i øynene, mens hun diskret kikket seg rundt om det var folk i nærheten. Så kastet hun seg framover, og tok en forbausende elegant sving rundt stanga. Jeg? Bortsett fra å knipse henne, så stod jeg og fomlet med mobiltelefonen mens jeg desperat prøvde å huske nummeret til legevakta i tilfelle hun skulle komme til å lande på hodet. Det gikk bra :-)

I’ve had a visit by a friend. We suddenly realized that we’ve been friends for 20 years now. We thought that we were probably much more sporty 20 years ago than now. Well, until my friend suddenly saw a horizontal metal pole. Like the ones we used to take a loop around when we were children. Suddenly she got this diabolical look in her eyes, while she discretely looked around to see if there were any people nearby. Then suddenly she threw herself forward, and made a surprisingly elegant loop around the pole. Me? Except from taking pictures, I stood there fumbling with my cell phone, while desperately trying to remember the number to the nearest hospital in case she would land on her head. It all went well ;-)