Ekte kjærlighet / True love

I første halvdel av 80-tallet, da jeg var fjorten år, strikket jeg min aller første genser. Første steg var å finne genseren jeg ville strikke. Da jeg sto på Garnkroa i Haugesund og fikk øye på genseren som er avbildet her, falt jeg fullstendig pladask. Jeg følte nærmest at vedkommende som hadde designet genseren hadde gjort det spesielt for meg; mønsteret, fargene, alt stemte.
Ved hjelp av kyndig veiledning fra min mor fullførte jeg prosjektet mitt, og var overlykkelig. Det er mange år siden nå, og mange flere prosjekter har det blitt, men jeg har vel egentlig aldri vært så fornøyd med noe som jeg var med dette første ”svennestykket”. En eller annen gang i løpet av årene som er gått forsvant genseren i et eller annet flyttelass, og hadde den ikke det hadde jeg likevel ikke kunnet bruke den (har noe med størrelse å gjøre :-) Så skjedde det at i januar i år hentet jeg med meg hjem en haug med reklamebrosjyrer fra Husfliden. Stor var overraskelsen da jeg plutselig så genseren ”min” avbildet bakerst i en av disse brosjyrene. Hjertet mitt hoppet over noen slag ved gjensynet av min gamle kjærlighet. Jeg heiv meg på telefonen, ringte Husfliden, og fikk til svar at ”Jo da, vi har det mønsteret her”. Jeg holdt nesten på å rope høyt hurra inn i øret til damen, og bestemte meg for at dette definitivt kom til å bli et av årets prosjekter. Jeg tok imidlertid en runde med meg selv først, da jeg syns jeg måtte finne utav om jeg nå var på vei til å gå i barndommen igjen. Jeg konkluderte med at jeg ikke har noe ønske om å være fjortis igjen, men genseren vil jeg ha. Så nå sitter jeg her og strikker, på det som må være ekte kjærlighet. Og underveis får jeg flashbacks til hvordan jeg engang strevde med å skulle strikke med to og tre farger på en gang. Det går lettere denne gangen :-)


In the first half of the 1980’s, I was fourteen years old, and I knitted my first sweater. The first thing to do was to find the sweater I wanted to knit. When I stood in the yarn store and saw the sweater you can see here, I fell totally in love. I almost felt the designer had designed this sweater for me; the pattern, the colours, everything was right.
My mother helped me, so I was able to finish the sweater, and it made me feel very, very happy. This is many years ago now. Somewhere along the road the sweater has disappeared, and I wouldn’t be able to wear it anyway (something to do with the size :-) In January this year I got a lot of brochures from a yarn store. I was very surprised when I suddenly saw a picture of ”my” old sweater. I felt my heart skip a few beats when I saw my old love again. I grabbed the phone, rang the yarn store, and a smiling woman reassured me they still had the pattern. I almost shouted a Hooray into her ear, and decided this sweater would be one of my projects this year. But first I asked myself if I was on my way trying to return to childhood. I concluded that I had no desire to be fourteen years old again, but I do want that sweater. So here I sit, knitting my true love again. I keep getting these flashbacks, remembering how challenging it was to knit with two and three colours at the same time. It’s easier this time around :-)