Stich’n Bitch Crochet: The Happy Hooker

Internettforbindelsen her i huset er så dårlig for tiden, at jeg føler meg hensatt til datasteinalderen. Det går såååå tregt, så det blir lite surfing. Fordelen med det er at jeg har fått brukt tida på lese bøker i stedet. Boka Stitch’n Bitch: The Happy Hooker av Debbie Stoller har vært en veldig hyggelig overraskelse. Den dama skriver knallgodt! Så godt at jeg til og med har lest avsnittene om at jeg trenger saks og målebånd (dette er altså en bok som tar det hele fra grunnen av). Jeg lærte meg å hekle vha bøker for 1,5 år siden. Det har vært veldig nyttig å lese igjennom Stollers hekleinstruksjoner nå. De er mye, mye grundigere enn i bøkene jeg har kikket i tidligere, og ikke minst er alle illustrasjonene kjempegode og faktisk til å forstå. Så jeg har fått rettet opp noen heklemisforståelser og lært en hel del nye ting. Men som Stoller skriver i boka si; det er ikke så farlig om man ikke gjør alt riktig, for det finnes ikke noe heklepoliti. Det er en tankegang jeg liker. Hun drar også noen heklehistoriske linjer, og omtaler entusiastisk alle heklingens fordeler. Hun skriver om ulike typer garn, utstyr, ulike masketyper, lure tips og triks, man lærer om hvordan man skal lese hekleoppskrifter og enda får hun plass til en hel del ting i tillegg. En stor del av boka er også viet hekleoppskrifter man kan gyve løs på selv. Absolutt å anbefale.

Ellers så må jeg takke for alle oppmuntrende meldinger og ønsker om god bedring til samboeren min med motorsaga. Jeg kan melde om at han etter noen temmelig vonde dager, nå gror fint sammen igjen. For øvrig blir det ikke mer motorsag på ham før vernebukse er innkjøpt :-)

I dag har jeg prøvd meg på nunofilting. Det har vært mye prøving og feiling, men jeg har i alle fall lært noe (tror jeg). Mer om det en annen gang hvis jeg får det til å funke sånn noenlunde (forhåpentligvis finnes det ikke noe nunofiltepoliti heller :-)


The internet connection in this house is terrible nowadays. I feel like I’ve been transported back in time to some kind of computer stone age. So there has not been much surfing around in blogland. The advantage is that I’ve spent my time reading books instead. The book Stitch’n Bitch: The Happy Hooker by Debbie Stoller has been a very nice surprise. She writes really well! So well that I’ve even read the sections that tell me that I need a pair of scissors and measuring tape (in other words, this is a book that start with the basics). I taught myself to crochet 1,5 years ago by the help of books. It’s been very useful to read Stoller’s crocheting instructions now. Her instructions are much more thorough than they are in other books I’ve read, and the illustrations are so good that they’re actually fully understandable. So some of my crochet misunderstandings are now corrected, and I’ve learned several new things as well. But as Stoller writes in her book about making or not making mistakes; there are no crochet police around. I like that way of thinking. She draws some crochet historic lines and she writes enthusiastically about the advantages of crocheting. She writes about different types of yarns, equipment, different stitches, clever tricks, how to read patterns, and more. A really recommendable book.

I have to say thank you for your nice words regarding my partner and his chainsaw. I can report that after some days with quite a bit of pain, he is now healing very well. But I tell you, there will be no more use of the chainsaw until he’s got some proper safety equipment :-)

Today I’ve tried nunofelting for the first time. It’s been a lot of trial and error, but I’ve learnt something (at least I think so). I’ll come back to that if it turns out somewhat functional (hopefully there are no nunofelting police around either :-)

Blod, svette og tårer / Blood, sweat and tears

Det har vært litt av en uke, og den har mest handlet om å sy. Samboeren min hadde et litt røft møte med motorsaga. Heldigvis fikk han ingen dype og alvorlige sår, men dog... Han endte opp med 26 sting på leggen. Heldigvis trengte ikke jeg stå for den sømmen. Det tror jeg vi skal være glade for med tanke på hvordan jeg taklet sømarbeid senere i uka. Jeg var endelig kommet dit at jeg skulle montere genseren. Hvor vanskelig kan egentlig montering være? Kjempevanskelig!! Jeg har strevd og strevd, og gjort feil som var så latterlige at jeg ikke tør å fortelle om dem engang, i et forsøk på å beholde litt ære, stolthet og en tanke selvtillit. Jeg hadde lyst til å kaste hele genseren dit pepper’n gror, men fant ut at det kunne bli litt vanskelig å forklare det på bloggen. Så jeg bet tenna sammen, monterte på et vis, og fikk kamuflert de verste feilene. Så nå er jeg endelig ferdig med genseren. Jippi!

Her kan du lese om mønsteret. Garnet er Rauma 3tr. Strikkegarn. Jeg fulgte mønsteret, men forandret kantene.


It’s been quite a week, and it’s been mostly about sewing. My partner had a rough meeting with his chainsaw. Fortunately, he didn’t get any deep or serious cuts, but you know… a chainsaw is a chainsaw after all… He ended up with 26 stitches on his leg. Luckily, I was not the one who had to do the sewing. I think we should be very happy about that, especially considering how my sewing during this week turned out. I finally got to the stage where I was going to sew the sweater together and finish it. How hard can that be? Really, really hard!! I’ve worked and worked, and made mistakes that are so incredibly ridiculous that I don’t dare to tell you about them, in an attempt to keep some of my pride, my honour and a little bit of self-esteem. At one point I just wanted to throw the sweater as far away as I possible could. But I found that it would be a bit difficult to explain that on the blog. So I made one final attempt and got the sweater together, and I was also able to somehow camouflage the worst mistakes. So, I’ve finished the sweater – hooray!

Here you can read about the pattern. I’ve used a yarn called Rauma 3tr. Strikkegarn. I’ve followed the pattern, except for making the edges different.


Under feriestrikkingen hadde jeg også en liten assistent som nøye sjekket kvaliteten på garnet. Det ble så absolutt godkjent :-)

When I was knitting during my holiday, I had a small assistant that checked out the quality of the yarn. It did definitively pass the test :-)

Oktober Rosa Aksjonen / Fundraising - breast cancer

Oktober Rosa aksjonen er: ” Dette prosjektet går ut på å donere et hjemmelaget bidrag, som blir lagt ut felles på QXL og der pengene går direkte til Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte” (sitat fra prosjektets nettside). De flinke damene som har påtatt seg arbeidet med å organisere dette er Merete, Elisabeth Augusta og Siw. Nettauksjonen finner sted på QXL i oktober. Her kan du lese mer om dette, samt se på bidragene.

Mens jeg funderte på hva jeg skulle lage til aksjonen, og mens jeg satt og laget bidraget, tenkte jeg mange tanker. Jeg har tenkt på kreft, annen alvorlig sykdom, helsevesen, velferdssystem, forskning og pasientforeninger. Å bli alvorlig syk er en kolossal utfordring, og mange gode hjelpere trengs, hver på sin måte. Offentlige systemer er ikke så gode på å bidra til livsgnist, livslyst og motivasjon som gir krefter til å gå videre. Eller de har ikke kapasitet. De er ikke der i alle de timene hvor tunge tanker trenger seg på og tårer blir felt. Familie og venner blir de største bidragsyterne. Det har jeg tenkt på. Jeg har tenkt at når man blir alvorlig syk, så trenger man varme hender og mye kjærlighet. Derfor har jeg laget votter med hjerter på.


This fundraising is about people donating something handmade. These handmade items will be sold on an internet auction (QXL) in October. The aim is to raise money to organisations working with breast cancer. Merete, Elisabeth Augusta and Siw are the good women who are organizing this fundraising. Here you can see the contributions.

While I was wondering about what to make, and while making my contribution, I pondered about a lot of things. I’ve been reflecting over issues such as cancer, serious illness, our healthcare system, our welfare system, medical science and patient organisations. If you become seriously ill, you’re facing a gigantic challenge, and a lot of good helpers are needed. The health- and welfare system are for the most part not able to contribute in any major way to the will to live, or to the motivation that are needed to gather sufficient strength to carry on. Or the systems simply don’t have the capacity. They are not there during all those long hours when difficult thoughts intrude and tears are falling. Family and friends become the main contributors. That’s what I’ve been thinking about. I’ve been thinking that when you become seriously ill, you need warm hands and a lot of love. That’s why I made mittens decorated with hearts.


Vil du vite noe om oppskrift og garnvalg, se her.

Look here if you want to know something about the pattern and the choice of yarn

Litt dill og en brosje / Some dill and a broche

Jeg har shoppa, og da blir jeg blid. Jeg har kjøpt en brosje hos Supernøtt i butikken ”En perlende latter”. Er den ikke fin kanskje? Jeg er kjempefornøyd :-)

I’ve been shopping, and that makes me happy. I’ve bought a broche in Supernut`s web shop “En perlende latter”. Isn’t it beautiful? I think it is :-)


Det er tid for å prøve og få noen av sommerens goder til å vare utover høsten og vinteren. Noen urter egner seg godt til tørking, andre gjør det ikke. Dill er definitivt en urt som beholder mange av sine gode egenskaper ved tørking. Tidligere i sommer bandt jeg sammen dill i små buketter, og hang disse på kjøkkenveggen. Den tørker ganske raskt på denne måten. Så er det bare å putte bukettene i en eller annen type matmølle, og vips så har man dill klar til bruk. Herlig når ting er så enkelt. Her er et tips om hvordan man kan bruke dillfrø.

It’s time to make some of the good things that come out of the garden last through autumn and winter. Some herbs keep their taste and aroma when dried, and dill is definitively one of those herbs. Earlier this summer I tied small bouquets of dill together, and hung them on my kitchen wall. They dry quite quickly this way. Then you can just put the dill in some kind of food processor, and then it’s ready for use. I just love it when things are so simple to do.