Ullsmykker / Wool jewellery

Jeg har laget filta ullperler til en 40-års gave til ei dame med en rocka sjel. Jeg tenkte svart kunne passe bra da. Jeg har brukt merinoull, vann og Zalo. Arbeidet er ganske enkelt, men det tar sin tid når man skal ha mange. Rocailleperlene er sydd på. Det største problemet underveis har vært at katten ble så begeistret for disse små ullperlene, at han stakk av med dem så fort han hadde en sjanse. Det endte med at jeg lagde en ullball til ham også :-)

Fremgangsmåten finner du her. Det viktigste poenget er å bruke lite kraft. Jo hardere man prøver å presse, jo mindre samarbeidsvillig blir ulla. Moren min har prøvd med både Zalo og grønnsåpe, og ifølge henne er det enklest å få det til med Zalo.

Mer inspirasjon ift filta ullperler og andre ullsmykker: Link


I've made felted wool beads for a present for a 40 year old friend with a rock'n roll soul. I thought that black was the right colour to choose. I've used merino wool, soap and water. The work is really simple, but it takes a bit of time if you need more than a few of them. I've sewed the seed beads onto the little felted beads. The biggest problem has been that my cat fell totally in love with the little balls, so he stole them whenever he had a chance. I ended up making him a felted wool ball too :-)

Here's a tutorial on how to make them. The point is to use very little force. The harder you try to press the wool, the more uncooperative the wool gets.

More inspiration: Link

NoroKarius

Det ble noe restegarn igjen etter Vertigoteppet jeg heklet i fjor høst. Det har nå fått nytt liv i form av en NoroKarius og et par pulsvanter. NoroKariusen er et Karius-skjerf (link) strikket i Noro silk garden, farge nr. 84. Det har blitt yndlingsskjerfet denne vinteren. Pulsvantene fant jeg opp etter hvert. Det er jo det som er så fantastisk med hekling, at det er så lett å prøve det man hekler underveis. Sånn sett kan man nesten si at jeg heklet pulsvantene rett på hånda. Jeg har heklet fastmasker, og i det bakre maskeleddet hele veien slik at pulsvantene fikk litt struktur. Så langt har vinteren vært for kald for pulsvanter, men jeg tenker de blir akkurat passe varme utover våren. Ute har fuglene begynt å inspisere fuglekassa, og det drypper fra taket. Det går rette veien nå, mot vår og nye pulsvanter :-)



I had some leftover yarn after the Vertigo blanket I crocheted last fall. The yarn has now been transformed into a NoroKarius and a pair of fingerless mittens. The NoroKarius is a Karius scarf (link) made with Noro silk garden, colour #84. It has turned into my favourite scarf this winter. I made up the fingerless mittens as I went along. One of the really great things about crocheting is the fact that it is so easy to try things on while you are making it. In that sense, I can almost say that I crocheted the fingerless mittens directly onto my hand. They are made with single crochet, but I only crocheted in the back of each stitch to create a bit of texture. So far, this winter has been to cold for fingerless mittens, but they will be perfect in the spring. Outside, the birds have started to look for a place to nest, and the snow and ice is dripping from the roof. Soon it is time for spring and new fingerless mittens :-)