Snurringser og et råd / Spirals and a piece of advice

Man kan vel si at jeg har fått spiralskjerf på hjernen, så da jeg trengte to presanger lagde jeg to til av dem. Jeg har brukt samme oppskrift som tidligere. Denne gangen har jeg brukt Mohair Lux fra Idèna som var en rest fra Sommerkveldssjalet jeg lagde. Det svarte spiralskjerfet er laget av et veldig tynt mohairgarn som jeg ikke finner navnet på i farten. Tanken bak å bruke det tynne mohairgarnet var at det skulle kunne passe for bruk i den varme årstiden, og av bildet går det forhåpentligvis an å se hvor tynt og lett det er. Jeg har brukt heklenål nr. 6 som vanlig.


Mohair Lux
I guess you can say that I’ve got spiral scarves on my brain. So when I needed a couple of presents I made two more. I’ve used the same pattern as I’ve used earlier. This time I’ve used some leftover yarn from the Summer evening shawl, Mohair Lux from Idèna. The black spiral scarf is made with very thin mohair yarn (can’t remember the name). The reason I used thin mohair was that I wanted it to be a scarf that can be used during spring and summertime. You can probably see from the picture that it’s light and quite transparent. I’ve used crochet hook number 6.00 mm - US J/10 - UK 4 as usual.


Syriner er min absolutte favorittblomst. Duften er vidunderlig. Det er imidlertid et problem med syriner, og det er at så fort man klipper dem og får dem i en vase, så detter de sammen. For noen år siden fikk jeg et godt råd som får syrinene til å holde seg fine i 3-4 dager i vase, og de beholder også den deilige duften sin. Først tar man vekk alle bladene. Så legger man hele blomsten i lunkent vann i 3-4 timer. Deretter rister man lett for å få av alt vannet fra blomstene, før man skjærer av barken nederst på stilken, ca. 3-4 cm . Så er det bare å sette dem i vase. Etter 3-4 dager kan man gjenta prosessen, og da kan de holde et par dager til (med litt flaks :-).


Lilacs are my favourite flower. The scent is divine. But there is one problem. As soon as you’ve cut them, and put them in a vase, they immediately start to wither and die. Some years ago, I got a piece of advice to prevent this, and make the lilacs last 3-4 days in a vase. They also keep their lovely scent. First, you have to remove all the leaves. Then, you put the entire flower and the stem in lukewarm water for 3-4 hours. Then you gently shake of the water, and cut the bark of the bottom of the stem, about 3-4 centimetres. Then you can put them in a vase. After 3-4 days you can repeat the process, and you might be able to keep them for 1-2 more days (with a little luck :-)

Project Spectrum May (Og litt til / And then some)

Jeg innrømmer herved at jeg bruker Project Spectrum som en anledning til å poste hagebilder. Det er med haging som med strikking/hekling, det går i faser. Siste lidenskap er bladverk. Siden mai måneds farge i Projekt Spectrum er grønn, blir det derfor en liten orgie i bladverk.

I hereby admit that I use Project Spectrum as an excuse to post garden pictures. Gardening (like knitting/crocheting) comes in phases. My passion now is leaves. The colour of the month in Project Spectrum is green, so here I go again:





























En håndarbeidsblogg hvor det finnes mange flotte bilder, både med og uten natur, er Torsades sin blogg. Den er absolutt verdt et besøk. Posten hennes fra 17. mai er beskrivende nok i seg selv, selv om man ikke kan noe særlig fransk.

Torsades has got a blog with the most amazing pictures. I recommend a visit to her blog. Her post dated 5/17 is quite amusing and understandable, whether you know the French language or not.

Annie, HPNY Knits, og Mary har funnet fram til en nettside som sendte meg rett inn i fargehimmelen. Sundara Yarn heter butikken, og de har garn med farger som nesten fikk meg til å gråte. Jeg har ikke kastet meg på sokkestrikkebølgen, da det ser ut til å være svært så avhengighetsskapende, og jeg har allerede nok av ting jeg er opphengt i. Men som Annie skriver i en kommentar, man kan jo kjøpe garnet selv om man ikke strikker sokker. Så det aner meg at garnlageret mitt kommer til å vokse betydelig i løpet av sommeren, men så blir det et garnlager som kommer til å se innmari bra ut da.

Annie, HPNY Knits, and Mary has found a website that sent me straight to colour heaven. Sundara Yarn is the name, and they’ve got yarn in colours that almost made me cry. I’ve not started knitting socks, because it seems to be very addictive, and I’ve already got enough addictions. But as Annie writes in a comment, I can buy the yarn and use it for another purpose. So I’m afraid my pile of yarn will grow a lot during this summer, but on the positive side, the pile will end up looking really good.

I helga gikk Eurovision Songcontest av stabelen igjen. I fjor sendte Norge gruppa Wig Wam, noe som gjorde at konkurransen ble riktig underholdende og morsom igjen. I år sendte finnene Lordi. Etter å ha sett et av de europeiske landene desperat stille med en kvinne som sang i bikini, stemte jeg resolutt på Lordi. Og jammen vant de. I anledning av at finnene endelig for første gang har klart å dra i land en seier, og i anledning av at bikinidamen ikke vant, tok jeg en runde innom finske strikkeblogger. Jeg gjør sjelden det, mest fordi jeg ikke skjønner et ord av hva de skriver. Innimellom sokker og sjal, fant jeg både ut at finnene tydeligvis er svært glade over seieren i helga, for eksempel: , keskeneräisiä og Marita. Men ikke bare det: Heavy metal ser også ut til å virke som inspirasjon, se for eksempel Huippuhomma . Så nå er det vel over og ut for fjærboan. Det neste nå blir vel å strikke hodeskaller (som mange allerede har gjort med stort hell, blant annet Supernøtt), samt hekle horn i panna. Kanskje jeg slenger på en hale også ;-) Gratulerer Finland!

This weekend, the Eurovision Songcontest was held again. Last year, Norway sent Wig Wam, which made the contest really funny and entertaining again. This year, Finland sent Lordi. After seeing one of the European countries desperately displaying a female singer in a bikini, I voted for Lordi. And they won, and I was kind of surprised. Since Finland for the first time was able to win this competition, and since I’m happy the bikini-woman didn’t win, I’ve celebrated this by visiting Finnish knit blogs. I don’t do that very often, mostly because I don’t understand the language. In between socks and shawls, I discovered that the Finnish people must be very happy with Lordi’s victory, e. g.: , keskeneräisiä (declaring that hell must be freezing over since Lordi actually won) and Marita. Second, I discovered that heavy metal seems to become an inspiration: see Huippuhomma. So I guess the next thing will be to knit skulls (like many people already have done, like this one that Supernut has knitted), and of course crochet some horns. Maybe I’ll make a tail as well ;-) Way to go Finland!

National day and the bunad

The 17th of May is Norway’s National day. This is a huge celebration. I’ve been thinking a lot about this lately, mainly from a craft perspective. There are two main reasons for that. First, starting to write this blog has made me even more aware of everything handmade. Second, I’ve read a book that made me think (again) about how men’s achievements through history have been recorded all the time, while women’s achievements tend to be overlooked. One of the key features when you look at our celebration today is the extensive use of the national costume, or as we call it: the “bunad”. The bunad is not just one costume; it comes in about 400 different varieties. Every city, village and mountain top seems to have their own. But mind you, they’re all made in accordance with strict rules. And this is serious business. You don’t mess with the bunad, or the “bunad police” will come and get you ;-)

The bunad tradition is about 100 years old, and some of the costumes are based on old traditions, others are varieties that have been constructed during the last 100 years. They evolved when Norway got it’s independence a 100 years ago. This independence resulted in an intense national romantic period, and the bunad was one of the results of that era. We’re out of this national romantic period now (luckily), but the use of the bunad has remained.
What I really love about the bunad is that it is almost all about women’s achievements with their needles and threads. Instead of celebrating the National day with generals, soldiers and tanks (a masculine world), we celebrate it with the work and creativity of generations of women. This makes me really proud.


I’m presenting some pictures of my own bunad here. This is a Rogalandsbunad, meaning that the bunad (and I) come from a region called Rogaland. The main reason I appreciate my bunad so much, is the fact that my mother made this bunad for me herself. There’s a lot of work and love behind this. I remember my mother working on this for several months, before she gave it to me as a gift when I was 15 years old. The shirt was made by my best friend's mother. The silver was presents from my grandparents and other family members and friends. It makes me happy to have a bunad that has been given to me from people dear to me. This makes me feel that I have a very personal costume, although it looks like every other bunad from the same region.

This is what Wikipedia say about the bunad







Even the wild cherry trees have put on their best dress today :-)

Hildes Sommerkveldsjal / Hilde's Summer Evening Shawl

En av fordelene med å være uten PC en stund, er at jeg har fått gjort et stort hekleprosjekt. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bruke en ferdiglaget oppskrift, men av ulike grunner endte jeg opp med å koke i hop min egen. Jeg prøvde ut mange forskjellige, mer eller mindre avanserte maskekombinasjoner, men endte opp med det enkleste: Luftmasker, fastmasker og halvstaver. Hovedgrunnen var at det allerede er så mange ulike farger i dette Mohair Lux garnet fra Idèna (farge nr. 23), så jeg var redd det hele ville bli for mye av det gode. Målet mitt var et kjempesjal, et jeg virkelig kan pakke meg inn i, nærmest som et teppe. Det målet har jeg nådd, da dette sjalet er digert: 2,5 meter over skuldrene, og 1,10 meter fra nakken og ned. Sjalet er likevel utrolig lett (350 g som = 7 nøster). Det er akkurat passe lunt og varmt for en litt kjølig vår – sommer - eller høstkveld. I tillegg er det svært mykt og deilig mot nakne armer. Mohair Lux seiler definitivt opp som et av mine favorittgarn. Fargene minte meg om vår og sommer da jeg fant det i butikken, og derfor måtte jeg bare ha det :-) Nå ser jeg fram til mange vår - og sommerkvelder helt innpakket i mohair ;-)

Oppskrift på Hildes Sommerkveldsjal:

Jeg har brukt heklenål nr 6, og jeg hekler temmelig løst. Målene er deretter.

1. rad: Luftmasker, ca 240 av dem (det gir størrelsen 2.50 meter over skuldrene, og 1,40 meter fra nakken og ned. 200 luftmasker vil gjøre sjalet ca. 2,10 meter over skuldrene, og 85 cm fra nakken og ned. 150 luftmasker vil gjøre sjalet ca. 1,60 over skuldrene og 55 cm fra nakken og ned).

2. rad: 1 fastmaske i hver luftmaske fra forrige omgang.

3. rad og videre til sjalet er ferdig: 1 halvstav i hver maske fra forrige omgang. Jeg unnlot å hekle den første og siste masken på hver rad, og slik minsket maskeantallet med 2 masker på hver rad, slik at sjalet skråner innover hele tiden.

Kant rundt:

Her brukte jeg heklenål nr. 3,5 hele tiden.
Jeg heklet fastmasker rundt to av sidene på sjalet. Jeg brukte Silke-Tweed (fra Garnstudio, farge nr. 21) til det, og det var kun på grunn av fargen. Deretter brukte jeg Mohair Lux igjen (nål nr 3,5) og heklet 2 staver i hver fastmaske fra forrige omgang. Voilà – ferdig!














One of the advantages about being without a PC for a while was that it gave me the time I needed to do a large crochet project. I planned to use a readymade pattern, but for different reasons I ended up making my own pattern. I tried a lot of more or less advanced stitch combinations, but ended up using a simple way of doing it: Using chain stitches, double crochet, and half treble stitches. The main reason for this is that the Mohair Lux yarn from Idèna (colour number 23) has already got so many colours in it, so I was afraid it would be too much. My goal was to make a very big shawl, something I could wrap around myself, almost like a blanket. And this shawl is huge: It’s 2,5 meters across the shoulders, and 1,4 meters from the neck and down the back. So I can definitely say I’ve reached my goal :-) Despite the size, this shawl is very light (weighing 350 grams, which = 7 balls of yarn). It’s just perfectly warm for those slightly chilly spring – summer – or autumn evenings. I addition it’s very soft against naked arms. One thing is certain, Mohair Lux has become one of my favourite yarns. The colours reminded me of spring and summer when I saw it at the yarn store, that’s why I chose it. Now I’m looking forward to nice evening’s outdoors, wrapped up in all this mohair ;-)

I made Hilde’s Summer Evening Shawl like this:

I’ve used crocheting hook number 6 mm - US J/10 – UK 4. My crocheting is quite loose, and the measurements are accordingly.

1. row: 250 chain stitches, turn. (= 2,50 meters over the shoulders, and 1,4 meters from the neck and down the back. 200 chain stitches will give a size approx. 2,10 meters over the shoulders, and approx. 85 cm from the neck and down the back. 150 chain stitches will give a size approx. 1,60 meters over the shoulders, and 55 cm from the neck and down the back .)

2. row: 1 double crochet in each chain stitch on the 1. row. Turn.

3. row and until the shawl is finished: 1 half treble stitch in each stitch in the last row. Turn.
But: I did not crochet the first and last stitch on each row. In that way, each row decreased with 2 stitches, giving the V-shape of the shawl.

The edge: I switched to crochet hook number 3,5 mm – US E/4 – UK 9

I crocheted double crochet stitches along two of the edges, using a yarn called Silke-Tweed (from Garnstudio, colour number 21), only because of the colour. Then I used Mohair Lux again (still using hook number 3,5 mm – US E/4 – UK 9), and crocheted 2 treble stitches in each double crochet. Voilà – finished! (I hope this description give some meaning :-)


Before







After :-)

Guinness World Records

Mauds garn har annonsert at det blir et internasjonalt sokkemøte i Tyskland. I den anledning vil man prøve å få til den lengste snoren med babysokker og på den måten prøve å komme i Guiness Rekordbok. Babysokkene vil så bli gitt bort til veldedighet. Dette måtte jeg bare være med på (ikke sokkemøtet altså, men bidra til snoren). Så her er mine to bidrag strikket og heklet i Dale babyull.





Mauds garn (a yarn store) has announced that “The First International Meeting of Sock Knitters” will take place in Germany in May. They will, among other things, try to make a line with baby socks, and hopefully it will end up in Guinness World Records. After that, the baby socks will be donated to charity. I just had to take part (not in Germany, but in the Guinness/charity part of it). So here is my contribution, knitted and crocheted with Dale baby wool.




Dette er ment å være en blogg om strikking/hekling, men jeg er like hagegal som håndarbeidsgal, derfor sniker det seg inn hagebilder (beklager, det er utenfor min kontroll ;-) Akkurat denne blomsten har jeg ønsket meg i mange år. Er ikke mønsteret flott? Det er en Kongekrone / Rutelilje (Fritillaria meleagris). Andre navn er rutekrone, sjakkbrettlilje og vibeegg. Løkene satte jeg i fjor høst, og nå har de tittet opp og gjort meg alldeles lykkelig :-)

This is supposed to be a blog about knitting and crocheting. It’s just that I’m equally in love with my garden as I am in yarn etc. So these pictures from my garden just tend to end up in this blog (sorry, it’s out of my control ;-). I’ve wanted this particular flower for many years, and last autumn, I finally got around planting some bulbs. I think they have such a lovely pattern. According to BBC’s plant finder they are called Snake’s head fritillaries (Fritillaria meleagris), and they make me really really happy :-)