Høst / Autumn

Så kom høsten tilslutt i år også. Jeg pleier å synes at høsten er veldig oppskrytt, og humøret pleier å være der etter. Men ikke i år. Det føles rart. Jeg lurer på om jeg er blitt smittet av noe skummelt noe. Et eller annet slags ”Høsten-er-da-ganske-deilig-Virus”. Det går nok over til neste høst. Vel, jeg må altså innrømme at det er ganske deilig å tenne stearinlys, lage en kopp te, og finne fram strikkepinnene mens jeg sitter i godstolen, og hører regnet tromme mot vinduene. Jeg liker egentlig veldig godt den lyden av regnet som trommer, det er noe lunt og trygt over den lyden. På strikkefronten kjemper jeg en innbitt kamp med et par hansker i tynn alpakka. Så langt ser det ut til at hanskene vinner. De har nemlig bestemt seg for å utvikle seg til noe helt annet enn hva som var planen. Jeg prøver å overtale dem til lydighet igjen, men uten suksess hittil. Hm, hvis jeg vinner, så kommer jeg til å blogge om det. Hvis hanskene vinner så skal de ikke få gleden av å få oppmerksomhet på bloggen. Man må være litt streng med strikketøy av og til, ellers så kan de kanskje begynne de å leve sitt eget liv. Hvordan skal det da gå ;-)



Finally, autumn came this year as well. I don’t like the autumn very much, and my mood is usually accordingly. But not this year. It feels strange. I’ve started to wonder if I’ve gotten some nasty bug. I kind of “The-autumn-isn’t-really-that-bad-Virus”. I’ll probably be healed by next autumn. So, I have to admit that it’s very nice to sit in a comfy chair, with lit candles, tea and something on the knitting needles, while the rain is making a drumming sound on the windows. The rain make such a safe and comforting sound. When it comes to knitting, I’m involved in a huge battle with a pair of gloves in alpaca. So far, the gloves seem to be winning. They’ve decided to develop into something that is not at all according to plan. I’m trying to persuade them to be obedient, but I’ve had no success so far. If I win, I will write about it here. If the gloves win, I will not give them the pleasure of getting any attention on the internet. You have to be a bit strict with these knitted garments, or they may start to live a life of their own. Who knows what will happen then ;-)




Jeg har hatt besøk av en langtids venninne. Vi fant plutselig ut at vi har vært venner i 20 år. Vi tenkte at vi var nok litt sprekere for 20 år siden enn vi er nå. Det vil si; helt til venninna mi fikk øye på en horisontal metallstang. En slik man pleide å snurre rundt da man var barn. Hun fikk plutselig et djevelsk uttrykk i øynene, mens hun diskret kikket seg rundt om det var folk i nærheten. Så kastet hun seg framover, og tok en forbausende elegant sving rundt stanga. Jeg? Bortsett fra å knipse henne, så stod jeg og fomlet med mobiltelefonen mens jeg desperat prøvde å huske nummeret til legevakta i tilfelle hun skulle komme til å lande på hodet. Det gikk bra :-)

I’ve had a visit by a friend. We suddenly realized that we’ve been friends for 20 years now. We thought that we were probably much more sporty 20 years ago than now. Well, until my friend suddenly saw a horizontal metal pole. Like the ones we used to take a loop around when we were children. Suddenly she got this diabolical look in her eyes, while she discretely looked around to see if there were any people nearby. Then suddenly she threw herself forward, and made a surprisingly elegant loop around the pole. Me? Except from taking pictures, I stood there fumbling with my cell phone, while desperately trying to remember the number to the nearest hospital in case she would land on her head. It all went well ;-)

TV-aksjonen 2006 / Charity event for MSF

Årets TV-aksjon går av stabelen på søndag den 22.10.06. Denne gangen går inntekten til organisasjonen Leger uten grenser (MSF). Jeg fant ut at jeg ville prøve å bidra. Derfor har jeg laget nok et par tova votter, og lagt dem ut på auksjon på QXL. Så nå kan du både få deg et par nye votter, og gjøre en god gjerning samtidig :-)

Her er auksjonslinken

Every year, Norwegian broadcasting hosts a nationwide charity event. One humanitarian organization is selected every year, and this year the money goes to Medecins sans frontieres (MSF). There are a lot of things happening around the country. Auctions, every household get a visit from someone collecting money, artists playing for free and so on. I decided I wanted to contribute by making another pair of felted mittens and put them on an internet auction. Here's the link to the auction.


Jeg satt og lurte på hvordan jeg skulle dekorere disse vottene. Jeg ville at de skulle passe til TV-aksjonen. Underveis har jeg sett mange av de TV programmene som NRK har sendt fra land langt borte. Nøden er så enormt stor, og av og til har jeg nesten følt at det nærmest er nytteløst alt man prøver på, fordi behovene er så endeløse. Som om det man kan bidra med er som den berømte lille dråpen i et kjempestort hav. I et av disse programmene ble en afrikansk mann med tuberkulose portrettert. Han var eneforsørger for sin kone og 8 barn. Jeg ble sittende å tenke på hvor viktig det er for mannen selv å bli frisk, men også hvilke ringvirkninger det vil ha om han blir frisk eller ikke. Så mange mennesker er avhengige av ham. Så tenkte jeg at selv en liten dråpe i et stort hav lager ringvirkninger. Jeg har dekorert vottene utifra den tanken.


I sat wondering how I should decorate these mittens. I wanted them to somehow reflect this charity event. While working on the mittens, I’ve watched a lot of television programmes that Norwegian broadcasting has sent prior to this event, stories from far away countries. All that suffering, I’ve sometimes almost felt that it’s impossible to do something about all this, because the needs are so endless. I’ve thought that the things one can contribute with, is like a little drop in a huge ocean. In one of these TV programmes, an African man with tuberculosis was portrayed. He was the sole provider for his wife and their 8 children. I sat thinking about how important it is that this man is cured, both for his own sake, but also because of all those dependent on him. Just like when a small drop in a huge ocean causes ripples on the surface. I’ve decorated the mittens with this in mind.

Beskrivelse av garn og mønster finner du her.

You’ll find a description of the yarn and the pattern here.

Tøfler med såler / Slippers with soles

For noen få måneder siden hadde vi et 6-årig familiemedlem på besøk. En knapp time før hun skulle dra hjem igjen, erklærte hun at hun ville lære å strikke. Jeg så for meg at en knapp time ble for lite, men jeg syns jeg måtte følge opp dette ønsket på en eller annen måte. Det ble derfor et kompromiss. Jeg tok fram strikketøyet jeg holdt på med akkurat da, og sammen strikket vi et 20 talls masker før hun måtte dra. Hun erklærte smilende og full av selvtillit: Nå kan jeg strikke! Jeg på min side erklærte i kompromissets ånd at: Nå kan du noe om strikking :-)

A few months ago, a 6 year old family member was visiting us. Less than an hour before she was returning home, she declared that she wanted to learn how to knit. I knew the time was too limited to teach her properly, but I felt I had to do something. I found a compromise. I found the thing I was knitting, and together we knitted about 20 stitches before she had to go. Smiling, and full of self confidence she said: ”now I can knit!”
Me? I declared another compromise: ”now you know something about knitting” :-)


Det den lille piken hjalp meg med var såler. Jeg heklet tøfler i fjor vinter, og opplevde at de fort ble slitt i stykker under foten. Planen for årets tøfler var derfor å feste såler på dem. Jeg strikket et rektangel i rettstrikk med garnet pt2. Deretter ble det tovet i vaskemaskinen. Deretter tegnet jeg opp og klipte ut sålene. De ble nesten 1 cm tykke, så de er også gode å trå på.





The little girl helped me to knit soles. I crocheted a pair of slippers last winter, and found out that they soon were torn when I used them. So my plan now was to sew soles to a pair of slippers. I knitted a rectangle using garter stitch, and used the yarn pt2. Then they were felted in the washing machine. Next I drew the contour of my feet on the rectangle, and cut out the soles. They are nearly 1 cm thick, so they are quite soft to tread on.




Jeg heklet tøfler på frihånd med garnet Alaska fra Garnstudio (heklenål nr. 6). Imidlertid så heklet jeg Mary Jane slippers i fjor, så disse tøflene ble laget over omtrent samme mal som dem. Jeg heklet tilslutt på en picot kant. (Guro har for øvrig oversatt Mary Jane Slippers oppskriften til norsk).
Deretter sydde jeg sålene på. Jeg hadde en del igjen av rektangelet som sålene ble klippet ut i fra, så jeg fant ut at jeg ville pynte tøflene litt også. Man trenger vel egentlig litt pynt i vintermørket? Jeg har ingen anelse om disse tøflene blir mer holdbare på grunn av sålene, men det vil jo vise seg. Svaret kommer til våren :-)


This is freestyle crocheting, using the yarn Alaska from Garnstudio (crocheting hook 6.00 mm). However, last year I crocheted Mary Jane slippers, so these slippers are made somehow similar to them. I finished them off with a picot edge. (Guro has translated the M. J. pattern into Norwegian).
Then I sewed the soles onto the slippers. I still had some left over of the rectangle from where I cut the soles, so I decided to decorate the slippers a little bit also. I have no idea if these slippers will withstand the use to a larger extent than the ones without soles, but I guess time will tell. Next spring I’ll have the answer to that question :-)


Siden den lille piken hadde vært med å strikke sine første masker, tenkte jeg det kunne være kjekt om hun fikk noe håndfast igjen for innsatsen. Jeg klipte derfor ut noen blomster og sydde dem fast i hårstrikker sammen med en satengrose. Forhåpentligvis vil hun ønske å lære mer om å strikke en annen gang :-)

Since this little girl knitted her first stitches on this felted rectangle, I thought it would be nice for her to see some kind of result of her participation. I cut out some flowers and made a pony tail holder. Hopefully, she would like to learn more about knitting next time she visits :-)

Stich’n Bitch Crochet: The Happy Hooker

Internettforbindelsen her i huset er så dårlig for tiden, at jeg føler meg hensatt til datasteinalderen. Det går såååå tregt, så det blir lite surfing. Fordelen med det er at jeg har fått brukt tida på lese bøker i stedet. Boka Stitch’n Bitch: The Happy Hooker av Debbie Stoller har vært en veldig hyggelig overraskelse. Den dama skriver knallgodt! Så godt at jeg til og med har lest avsnittene om at jeg trenger saks og målebånd (dette er altså en bok som tar det hele fra grunnen av). Jeg lærte meg å hekle vha bøker for 1,5 år siden. Det har vært veldig nyttig å lese igjennom Stollers hekleinstruksjoner nå. De er mye, mye grundigere enn i bøkene jeg har kikket i tidligere, og ikke minst er alle illustrasjonene kjempegode og faktisk til å forstå. Så jeg har fått rettet opp noen heklemisforståelser og lært en hel del nye ting. Men som Stoller skriver i boka si; det er ikke så farlig om man ikke gjør alt riktig, for det finnes ikke noe heklepoliti. Det er en tankegang jeg liker. Hun drar også noen heklehistoriske linjer, og omtaler entusiastisk alle heklingens fordeler. Hun skriver om ulike typer garn, utstyr, ulike masketyper, lure tips og triks, man lærer om hvordan man skal lese hekleoppskrifter og enda får hun plass til en hel del ting i tillegg. En stor del av boka er også viet hekleoppskrifter man kan gyve løs på selv. Absolutt å anbefale.

Ellers så må jeg takke for alle oppmuntrende meldinger og ønsker om god bedring til samboeren min med motorsaga. Jeg kan melde om at han etter noen temmelig vonde dager, nå gror fint sammen igjen. For øvrig blir det ikke mer motorsag på ham før vernebukse er innkjøpt :-)

I dag har jeg prøvd meg på nunofilting. Det har vært mye prøving og feiling, men jeg har i alle fall lært noe (tror jeg). Mer om det en annen gang hvis jeg får det til å funke sånn noenlunde (forhåpentligvis finnes det ikke noe nunofiltepoliti heller :-)


The internet connection in this house is terrible nowadays. I feel like I’ve been transported back in time to some kind of computer stone age. So there has not been much surfing around in blogland. The advantage is that I’ve spent my time reading books instead. The book Stitch’n Bitch: The Happy Hooker by Debbie Stoller has been a very nice surprise. She writes really well! So well that I’ve even read the sections that tell me that I need a pair of scissors and measuring tape (in other words, this is a book that start with the basics). I taught myself to crochet 1,5 years ago by the help of books. It’s been very useful to read Stoller’s crocheting instructions now. Her instructions are much more thorough than they are in other books I’ve read, and the illustrations are so good that they’re actually fully understandable. So some of my crochet misunderstandings are now corrected, and I’ve learned several new things as well. But as Stoller writes in her book about making or not making mistakes; there are no crochet police around. I like that way of thinking. She draws some crochet historic lines and she writes enthusiastically about the advantages of crocheting. She writes about different types of yarns, equipment, different stitches, clever tricks, how to read patterns, and more. A really recommendable book.

I have to say thank you for your nice words regarding my partner and his chainsaw. I can report that after some days with quite a bit of pain, he is now healing very well. But I tell you, there will be no more use of the chainsaw until he’s got some proper safety equipment :-)

Today I’ve tried nunofelting for the first time. It’s been a lot of trial and error, but I’ve learnt something (at least I think so). I’ll come back to that if it turns out somewhat functional (hopefully there are no nunofelting police around either :-)

Blod, svette og tårer / Blood, sweat and tears

Det har vært litt av en uke, og den har mest handlet om å sy. Samboeren min hadde et litt røft møte med motorsaga. Heldigvis fikk han ingen dype og alvorlige sår, men dog... Han endte opp med 26 sting på leggen. Heldigvis trengte ikke jeg stå for den sømmen. Det tror jeg vi skal være glade for med tanke på hvordan jeg taklet sømarbeid senere i uka. Jeg var endelig kommet dit at jeg skulle montere genseren. Hvor vanskelig kan egentlig montering være? Kjempevanskelig!! Jeg har strevd og strevd, og gjort feil som var så latterlige at jeg ikke tør å fortelle om dem engang, i et forsøk på å beholde litt ære, stolthet og en tanke selvtillit. Jeg hadde lyst til å kaste hele genseren dit pepper’n gror, men fant ut at det kunne bli litt vanskelig å forklare det på bloggen. Så jeg bet tenna sammen, monterte på et vis, og fikk kamuflert de verste feilene. Så nå er jeg endelig ferdig med genseren. Jippi!

Her kan du lese om mønsteret. Garnet er Rauma 3tr. Strikkegarn. Jeg fulgte mønsteret, men forandret kantene.


It’s been quite a week, and it’s been mostly about sewing. My partner had a rough meeting with his chainsaw. Fortunately, he didn’t get any deep or serious cuts, but you know… a chainsaw is a chainsaw after all… He ended up with 26 stitches on his leg. Luckily, I was not the one who had to do the sewing. I think we should be very happy about that, especially considering how my sewing during this week turned out. I finally got to the stage where I was going to sew the sweater together and finish it. How hard can that be? Really, really hard!! I’ve worked and worked, and made mistakes that are so incredibly ridiculous that I don’t dare to tell you about them, in an attempt to keep some of my pride, my honour and a little bit of self-esteem. At one point I just wanted to throw the sweater as far away as I possible could. But I found that it would be a bit difficult to explain that on the blog. So I made one final attempt and got the sweater together, and I was also able to somehow camouflage the worst mistakes. So, I’ve finished the sweater – hooray!

Here you can read about the pattern. I’ve used a yarn called Rauma 3tr. Strikkegarn. I’ve followed the pattern, except for making the edges different.


Under feriestrikkingen hadde jeg også en liten assistent som nøye sjekket kvaliteten på garnet. Det ble så absolutt godkjent :-)

When I was knitting during my holiday, I had a small assistant that checked out the quality of the yarn. It did definitively pass the test :-)