Hjemme igjen / Home again

Vi har kommet oss hjem igjen etter juleferien. Underveis stoppet vi ved Åkrafjordsenteret for å hamstre lokale spesialiteter. Der fant jeg skiltet over her som viser vei. Jeg ble selvfølgelig fullstendig sjarmert.

We're back home again after our holiday. On our way back home, we stopped to buy some local food specialities. There I discovered this sign (over) showing me the way. Needless to say, I was utterly charmed.



Det er alltid spennende hva slags vær Haukeli byr på når vi skal over. På vei til vestlandet måtte vi kjøre rundt sørlandet på grunn av dårlig vær, men hjem igjen var det heldigvis kjørbart. Jeg er nok mer et kystmenneske enn ei fjellgeit, men trygt plassert i en varm bil blir fjellet vakkert. Jeg har lekt meg med å ta bilder gjennom skitne bilvinduer mens bilen er i fart. Det er ikke optimalt, men det kan gå på et vis.






It is always a question whether or not we can pass the mountains (Haukeli) on our way home. This time it was OK. I guess I'm the kind of person who likes the coastal areas best, but when placed in a nice, warm car, the mountains are beautiful. I've been taking photos through dirty car windows while the car is moving. It is not the optimal way to take photos, but sometimes it somehow works.









Vel hjemme igjen ble vi møtt av en av nabokattene. Vi kaller ham bare "Krypende ullteppe", mens vi fniser litt av kamuflasjen hans der han ligger og lurer på småfuglene. Småfuglene på sin side sitter i trærne og titter ned på ham. Men en ting skal denne pusekatten virkelig ha, han er en beundringsverdig optimist :-)

Back home, we were met by one of the cats living in our neighbourhood. We just call him "Krypende ullteppe" which means something like "Crawling wool blanket". We smile a bit at his camouflaging skills, when he lies there looking at the small birds. The birds sit in the trees and look down on him. But one thing is certain when it comes to this cat; he sure is an optimist to admire :-)