Et dukkeunivers / A doll universe

(Scroll down for English version :-)
Jeg besøkte en lekebutikk i anledning av at min lille niese fylte 4 år. Hun ønsket seg en dukke, og "rosa greier" som hun kalte det. Jeg vil jo gjerne være en snill tante, altså dro jeg for å kjøpe en dukke, og eventuelt se på noe "rosa greier". Da jeg kom inn i det som helt tydelig var "jenteavdelingen" i lekebutikken, skjedde følgende: Den feministiske delen av hjernen min fikk fullstendig rosasjokk og besvimte. Altså måtte den lille resten av hjernen min som fremdeles var våken (den delen som beveger armer, bein og kredittkort), gjennomføre resten av handelen. I denne "jenteavdelingen" var alle plakater rosa, emballasjen rosa, skriften rosa, og innholdet var temmelig rosa det også. Alt det rosa fløt såpass sammen i hverandre, at jeg hadde problemer med å se selve lekene (eksempelvis rosa plastikkponnier med rosa man og rosa hale). Etterpå har jeg ikke klart å avgjøre om jeg syns det var mest komisk, absurd eller skremmende. Jeg kjøpte en Baby Born dukke til niesen min, men bestemte meg for å overse ønsket om "rosa greier". Ære være henne for å like rosa, men det betyr jo ikke at hun ikke kan like andre farger også. Jeg har sydd en liten garderobe til dukken hennes. Det er litt rosa her og der, men med vekt på andre farger, da denne tanten her har fått nok av baaaare rosa for en stund.



Da jeg gikk i gang med å sy dukkeklær, hadde jeg egentlig ingen plan. Rett og slett fordi jeg aldri har sydd verken store eller små klær før (unntatt skjørt med strikk i livet til meg selv). Så det hele utviklet seg gjennom prøving og feiling. Jeg måtte finne enklest mulige løsninger for å klare å fullføre. Jeg endte opp med å tenke i rektangler. Jeg begynte med å sy inn alle kantene på stoffrektanglene. Skjørtene er rektangler med strikk i livet. Toppene er rektangler, med borrelås på de korte endene for å feste dem sammen på ryggen, med små rektangler over skuldrene. Buksa er to rektangler sydd sammen, og hvor jeg klippet opp på midten for å få buksebein. Soveposen er basert på rektangler, og det samme er kappen med strikk og borrelås i halsåpningen. Så om jeg ikke er noen rosatante akkurat nå, så er jeg muligens en lett firkanta en ;-)
Neste bloggpost kommer til å handle om at jeg også heklet lilla skjerf og fotformsko til dukken.









My little niece was turning 4 years old, so I visited a toy store. She wished for a doll and some "pink stuff". Since I wanted to be a nice aunt, I went to look for a doll and maybe some "pink stuff". When I entered what was clearly the part of the store that was intended for girls, this happened: The feminist part of my brain got a complete pink shock and fainted. So the small rest of my brain that was still awake (the part that moves arms, legs and credit cards), had to complete the shopping. In this part of the store, all the signs were pink, the packaging was pink, the letters were pink, and the content was pretty much pink too. All the pink flowed into each other, so I actually had problems seeing the toys (e.g. pink plastic ponies with a pink mane and a pink tale). Afterwards, I've had trouble deciding whether I think this was totally ludicrous, absurd or just plain scary. I bought my niece a doll, but decided to ignore her wish for "pink stuff". I can understand and relate to the fact that she adores pink, but I'm sure she can like other colours too. I've sewed a wardrobe for her doll, with a bit of pink here and there, but I've focused on other colours. I believe this aunt got enough of just the colour pink for a while.



When I started sewing the doll clothes, I had no plan, because I have never sewed any big or small clothes before (except a skirt for myself). This project evolved through trial and error. I had to find the simplest solutions to be able to complete. I ended up thinking in rectangles. I started by sewing in all the edges on the fabric rectangles. The skirts are rectangles with an elastic band around the waist. The tops are rectangles, where the short ends have Velcro on the back for closing, with little rectangles over the shoulders. The pants are two rectangles sewn together, where I cut in the middle to make the legs. The sleeping bag is based on rectangles, and so is the cape with an elastic band and Velcro at the neck.

Vårtegn nr. 2 / Signs of spring no. 2

(The Anser anser, photo taken last summer)

(Scroll down for English version :-)
Jeg har bestemt meg for å blogge alle vårtegnene i år. I dag fløy plutselig vårtegn nr. 2 forbi vinduet. Det skjedde så fort at jeg nesten ikke klarte å se det, og et øyeblikk var jeg i tvil om jeg så rett. Men samboeren min, som jobber hjemme i dag, sier han så det samme som meg. Så mens snøen laver ned igjen i dag, har Grågåsa kommet tilbake. Vanligvis pleier jeg å høre dem før jeg ser dem. Huset her ligger på en liten høyde med utsikt over nabolaget. Det pleier Grågåsa å benytte seg av. De lander hvert år med store og tydelig dunk på taket. Derfor er det blitt sånn at et stort dunk på taket betyr at nå er våren på vei. Med taket som utgangspunkt bedrives det så hasardiøs stuntflygning mellom husene, sammen med noe jeg vil tro er vill flørting mellom våryre gjess. Det blir i alle fall mange små gåsebarn rundt omkring her etter hvert, som spaserer rundt på villaveiene med en mine som forteller at dette er deres veier, så bilene får pent finne seg i å vente. Og jeg blir akkurat like lykkelig over dette vårtegnet hvert eneste år. Jeg åpnet akkurat verandadøren på gløtt, og jeg kunne høre dem "prate" et eller annet sted der ute i snødrevet :-)


I've decided to blog all the signs of spring this year. Today, I suddenly saw spring sign no. 2 fly by my window. It happened so fast that I wasn't really sure if I had seen correctly. But my partner, who works at home today, saw the same thing. So while the snow is falling from the sky again today, The Greylag goose has come back. Usually, I hear them before I see them. This house lies on a small hill, with a view over the rest of the neighbourhood. The geese take advantage of that. Every year, they land on the roof with a clear thump-sound. That's why a thump-sound on the roof means that spring is on its way. With the roof as a starting point, the geese engage in a hazardous stunt flying between the houses, together with something I perceive as intense flirting, since it always ends up with a lot of little geese children walking around on the small roads around here. They have a presence that says that this is their roads, so the cars just have to wait. This sign of spring makes me equally happy every year. I just opened the door, and I could hear them "chatting" somewhere out there in the snow :-)

Ritas solskinnshistorie / Rita's sunshine story

I anledning Kvinnedagen, så tenkte jeg at jeg ville dele Ritas solskinnshistorie her på bloggen. Hun har fått mikrolån gjennom organisasjonen Kiva, og det har ført til store endringer i livet hennes. Det er mange ting som er smart med mikrolån. Et av dem, sett fra långivers side, er at man låner ut f.eks. $25, får dem tilbake, og kan låne dem ut igjen til noen andre. Dermed vil de samme $25 kunne komme mange mennesker til gode igjen og igjen. Alt man trenger er en Paypal konto å betale gjennom på Kiva sine sider.



Kiva in Nepal: A Field Visit from Chris Baker on Vimeo.


It's the International Women's Day today, and that's an excellent opportunity to share Rita's sunshine story. She's got micro loans through Kiva, which in turn has contributed to great changes in her life. There are many things about micro loans that are smart. One of them, seen from a lenders point of view, is that you can spend the same $25 over and over again, and thereby contribute to change in many peoples lives.

Supernøtt :-)

Det er et uttrykk som heter "Kvinne er kvinne verst". I bloggland syns jeg det er helt motsatt, i hvert fall om man holder seg til håndarbeidsdelen. Det er jo hyggelige og flinke kvinner overalt. En av dem er Supernøtt. Jeg prøvde å lage et slags utkast til merkelapper og visittkort til meg selv, men oppdaget veldig fort at hjernen min skrudde av lyset og gikk helt i svart. Det var da Supernøtt tok oppdraget, og resultatet ser dere her. Da jeg så det, ble jeg veldig begeistret, og det er jeg ennå. Jeg sa ingenting om hva jeg ønsket meg, og jeg syns det er fantastisk at hun kan lage noe som treffer meg så perfekt. Supernøtt lever absolutt opp til nicket sitt i bloggland, helt super :-)

Kortene fikk jeg trykt hos Vistaprint.com. Merkelappene har jeg skrevet ut på ark som er laget for overføring av motiver til T-skjorter. Jeg tror det var hos Binders jeg kjøpte dem. Så har jeg strøket dem over på tynt bomullsstoff.

Forøvrig så vil jeg ønske dere en fabelaktig Kvinnedag i morgen. Jeg gir min stemme til uttrykket "Kvinne er kvinne best!" :-)



There are so many nice and clever women in blogland. One of them is Supernut. I tried to make some kind of idea for tags and business cards for myself. But my brain went totally blank, and I realized I had no chance to manage something like that. That's when Supernut stepped in and made a design for me. You can see the result here, and I think it is really great. I think it is incredible that she can make something that appeals so much to me, without me saying anything about what I wanted. So I think Supernut has picked the perfect nick, super she is :-)

Vårtegn nr. 1 / Signs of spring no. 1

Våren er min favorittårstid. Det kan aldri bli nok vår eller vårtegn. Ikke kan den komme fort nok heller. Heldigvis er årets aller første vårtegn bokstavelig talt i boks. Naboen min og jeg pleier hvert år å finne fram frøboksene våre, og så bytter vi frø. Ofte så er det jo så mange frø i hver pose at det ikke er mulig å få brukt dem opp selv. Vi er begge mest interessert i å dyrke ting som kan spises, og dermed er det jo enda lettere å bytte med hverandre. Nå har jeg fått oversikten, så nå er det å gå i gang med å kikke på frøkatalogene, og bestille det som mangler. Siden jeg kan motstå alt unntatt fristelser, så er jeg ganske redd for hvordan dette vil gå utover lommeboka mi...:-)



Spring is my favourite season. There can never be enough spring or signs of spring. And it can't come fast enough. Fortunately, the first sign of spring is literally in box. My neighbour and I swap seeds every year. Both of us are most interested in growing things we can eat, and that makes it even easier to swap. Now I know what seeds I've got, so the next step is to look at catalogues from the garden centres. Since I can resist everything but temptations, I'm afraid this will have quite a negative effect on my wallet...:-)