08 January, 2010

Pusjkin


(This blogpost is just me, rambling on and on about the cat. If you want a translation, try Google translate, which will give you a pretty strange, but somewhat understandable translation :-)

Advarsel: Dette innlegget handler kun om katt. Jeg lover å skrive om håndarbeid igjen i neste innlegg. Men nå syns jeg altså at det er på tide med en puseoverdose igjen, siden jeg har klart å holde meg fra pusepublisering siden august 2009. På bildet under her trener han fortsatt på å klatre i trær. Her endte han opp på en litt for tynn grein, og trengte en hjelpende hånd. Siden er han blitt en mesterklatrer, og håndterer både trær og stiger opp og ned.



Vi skaffet oss en Sibirkatt med bakgrunn i at de skal være mer allergivennlige enn andre katter. Allergikere som har vært på besøk har vist seg å reagere litt på ham, men mindre enn på andre katter. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av rasekatter, og leste derfor ikke så veldig mye om denne rasen på forhånd. Mine forventninger til katteholdet har derfor vært basert på erfaringene med huskatten vi har hatt tidligere. Det har ført til at overraskelsene har stått i kø i møtet med Pusjkin.



Det som har overrasket meg mest er hvor usedvanlig sosial og godlynt han er. Han følger meg i hælene hele dagen, og vil undersøke absolutt alt jeg holder på med. Siden jeg er hjemme hver dag, så er det utrolig hyggelig med en slik liten kamerat. Dessuten så deler vi jo en lidenskap for garnnøster... Han liker også godt at det kommer gjester, og hopper fort opp i fanget på dem. Når samboeren kommer hjem fra jobb, løper Pusjkin til døren og ønsker ham velkommen hjem. Han blir selvfølgelig råsjarmert av akkurat det.



Videre er denne rasen veldig pratsom. Spesielt når han har vært en tur ute på egenhånd, avlegger han en lang rapport på "pusisk". Jeg har dessverre ennå ikke klart å oversette fra pusisk til norsk, så hvis noen kan fortelle meg hva "mrrr mrrr mrrr" betyr, vil jeg være takknemlig. Det som imidlertid er lett å se, er hvordan turen har vært. Noen ganger har den tydeligvis bare vært helt vanlig, mens andre ganger er han så opprømt og intens at det må ha skjedd noe helt usedvanlig.



Av andre særegenheter så velger han å sove i vasken på badet om natta, og raner tørt brød om han kan få tak i det. Sistnevnte er til tider en utfordring. Når jeg kaster tørre brødbiter ut til fuglene i hagen, løper han ut, henter bitene, og bærer dem med inn igjen. Så leker han litt med dem før han spiser dem halveis opp.



Vi pleier å reise til vestlandet om sommeren og til jul. Det store spørsmålet har vært hvordan vi skal forholde oss til det med en pus i hus. Vi endte til slutt opp med beslutningen om å ta Pusjkin med til vestlandet. Vi ville aldri i verden ha gjort det med den forrige katten vi hadde, men siden Pusjkin har en litt annen type adferd og væremåte, så valgte vi å ta sjansen.



Det innebærer blant annet 8 timer i bil. Vi startet derfor med kjøretrening i høst. I begynnelsen var han redd, men for hver søndagstur ble han tryggere og tryggere. Da vi endelig la ut på den lange turen til vestlandet, gikk det over all forventning. Han klagde en del underveis fordi han syns turen var fullstendig meningsløs og kjedelig, det er jo mye morsommere å kikke på fuglene i hagen må vite, men redd var han ikke. Jeg var videre spent på hvordan han kom til å tilpasse seg livet på hytta, og om det kom til å være mulig å slippe ham ut. Han var litt rastløs første dagen, og undersøkte hver millimeter av hytta. Andre dagen var han sitt vante selv, og så ut som han aldri hadde gjort noe annet enn å bo der. Allerede andre dagen slapp vi ham ut, men var sammen med ham ute de første gangene mens han gjorde seg kjent. Etter det har han gått inn og ut som han vil.



Det vil si, hytta ligger midt i reviret til katta på gården her. Hun setter ikke pris på en pusegjest fra østlandet. Han har derfor blitt satt kraftig på plass av henne. Han vil derfor ikke ut på formiddagen, men om kvelden passer hun ikke på, så da er det fritt fram. Det kan imidlertid bli litt kjedelig å være inne for en energisk pusegutt hele formiddagen. Men nå er det sånn at hvis jeg blir med ut, så syns han åpenbart at det er trygt nok allikevel. I dag gjorde jeg et lite eksperiment. Jeg bestemte meg for å gå en liten tur, og var spent på hvor langt han kom til å holde følge med meg. Stor var overraskelsen min da han ble med på hele turen. Underveis måtte han prøvejakte på noen trost (han er fremdeles veldig klønete på det området heldigvis). Han måtte undersøke en steinur, og klatre i noen trær langs ruta. At jeg skulle få meg en katt som ville være med å gå tur hadde jeg aldri i verden forestilt meg. Rasen blir beskrevet til å kunne ha en hundeliknende atferd, og Pusjkin lever absolutt opp til det. Det passer meg fint, for jeg er både hunde- og kattemenneske. Han er så absolutt drømmepusen min :-)


23 comments:

Vibekes lille grønne said...

Artig historie om fin og særegen pus. Kan tenke meg at det blir litt som å ha hund, men likevel katt. Vi har også en veldig kjælen pus, men det er en typisk huskatt så sånne spesielle trekk som din pus har den ikke. Ha en fin helg! :)

Sommertid said...

Det her var artig lesing. Jeg har ikke husdr av noen slag, men jeg savner det. En slik katt som du har hørtes helt i min "gate" for å si det slik. Han er staslig ser det ut som og veldig god.
Ha en fin helg :)

Bea said...

Godt nytt år, Hilde!! :D Og for ein flott pus! Kjekt at de kan ta han med dykk når de reiser vestover, det gjer alt så mykje lettare :)

Monicas said...

Heisann........så morro at dere og har en rød katt...vi har en rød Texas...skipskatt

Gamleheksa said...

Godt nytt år! Det går vel ikke ann å få overdose av den sjarmøren der. Skriv gjerne mere om den kameraten innimellom strikkinga. Det skal vi nok tåle.

Lisbeth said...

Du har en veldig vakker Sibirkatt! Det var så herlig å lese om pusen din. Jeg kjenner igjen noe fra hvordan vår Sibir er.

Felina said...

Hi, I´m from Brazil and I don´t understand Norwegian and my english it´s so so, but I understand something: Cats and I say this cat is wonderful.
I like your blog and the pictures.
Kisses from Brazil.
I´m sorry if I did some mistake.

lise said...

Herlig katt og fine historier! Ingen av våre katter er i nærheten av så sosiale som din, så i julen fikk vi oss jammen hund også. Tre unger, tre katter og en hund - det funker bra det!

Ida Victoria said...

Herlig katt! :)

Morsomt å lese om andre katters personlighet og oppførsel.

Lykkelita said...

For en perfekt liten pus. Har ikke hørt om rasen før og ble meget interessert. Mannen min er allergisk for katter, men han har lyst på en allikevel. Vi har jo en stor hund i huset og han er egentlig allergisk mot hunder også, men det går fint.

Ellers håper jeg det nye året, så langt, har gitt deg fine stunder og at du er kvitt sykdommen som herjet i kroppen i høst.

Gleder meg til å se hva du lager for tiden..
Jeg bare elsker handarbeidet ditt!
Klem fra Elisabeth

Hobbygåsa said...

Så herlige bilder, og så koselig skrevet! Pusen er jo bare så utrolig søt :-) Hehe ja den høres ut som Leon - han skravler også fælt. Hvis han har opplevet noe spennende ute så skravler han til han uler når han kommer inn. Men vi vet jo til forskjell hva som har skjedd da, siden en av oss har vært med på turen :-) Kan se dere for meg på tur sammen :-) Så flott at dere valgte akkurat denne pusen, det er jo så koselig med selskap om dagene. Åh, jeg tåler masse Pjuskinposter jeg - god helg!

Renate said...

For en koselig historie om katten din :D Syns godt du kan skrive mer om han jeg ;D Nyyydelig :D Katter er noen særinger altås :D (på en god måte) Ha en god helg :)

Hennes said...

Heisann.
Du verden for en flott katt.
Utrolig herlig lesing.
Jeg må legge deg til i listen min, sånn at jeg kan følge deg og katten videre.
Elsker bilder og historier om katter, så bare kom med flere.
Takk for titten,ha en fin kveld.
Linda.

Bentelen said...

Nydelig pus:) har veldig lyst på katt igjen sjøl, måtte ta min egen for 2 år siden. Da hun var hun nesten 18 år... Hun og broren hennes brukte å gå tur med meg hver dag, såg litt rart ut. Først gikk jeg med ein stor svart hund i bånd, bak kom en stor grå hankatt og bak han kom en liten grå damepus:) Men de var ikke så hypersosiale innomhus som pusen din. Men kos deg med katten din, du er heldig:)

Maret said...

For ein nydelig katt, og for ett flott innlegg.
Så lenge du skriv om pusen, vil eg ikkje sakne strikkearbeid..

Ha ei fin veke.

marit said...

Nydelig katt, og morsom lesing! Jeg har også hatt to katter som følger med på tur...gamlekatta og svartepusen pleide altid å komme etter meg når jeg gikk langs fjøra, opp med gjerdet, og så veien hjem. Det så helt pus(s)ig ut, men det var morsomt!

Bare Meg said...

kjempe flott pus! Tåler jo litt annen lesing og innimellom:) Utrolig mye flott på sida di! satte meg som følger jeg:)

Annepålandet said...

Hei Hilde, og godt nytt år!!!
Nå var det nesten så jeg vurderte å få meg katt, jeg også... ;P

Sissel said...

Hei

Fant bloggen din via hjemmesiden til Kari. Koselig å lese om pusen din, jeg har selv en katt fra Kari (og fire andre...), og har både en katteblogg og en hobbyblogg. Artig å finne "likesinnede".

Hilde C. said...

Takk for hyggelige kommentarer :-)

Felina: Your English is just fine :-)

Lykkelita: Det finnes besøkshjem hvor man kan få testet om man reagerer på Sibirkatter eller ikke. Du finner opplysninger om dette på nettet :-)

Sissel: Jeg har tatt en titt på kattene dine, og de er nydelige :-)

Tina said...

What a beautiful cat! Happy 2010 to you!

Sylvia said...

For en skjønning du har fått deg! En med skikkelig personlighet. Og alle katter er jo så forskjellige i væremåten. Vår pus er bare kosete når hun er sulten, så det hender jeg drøyer litt med maten(hi hi) Men hun er sjefen i gata, og rundjuler nabokatta hvis han bare viser seg i nærheten, stakkar!
Har ikke høsrt om den rasen din katt har. Det var morro å lese.

karna said...

Herlig kattehistorie, og en alldeles nydelig katt. Slik vi jeg også ha ,-)