Dramatikk og ferie / Drama and holiday

Vi har hatt dramatikk på høyt nivå her i hekle-strikke-pusekatteriet. Pusjkin var hos dyrlegen for å fjerne en utvekst på nakken (som vi regner med er ufarlig). Det innebar narkose under inngrepet, og han var i halvsvime da vi hentet ham. Han satt i kassen sin på venterommet da det plutselig kom to svære hunder inn på venterommet. Pus fikk panikk i buret sitt. Jeg bestemmer meg derfor for å bære ham ut. Før jeg går ut, sjekker jeg for sikkerhets skyld at buret er forsvarlig lukket. Jeg går ut, og da jeg nærmer meg parkeringsplassen oppdager jeg plutselig at døra til buret er halvveis åpent. Jeg ble ganske svett, men fikk satt ned buret i en fart og lukket døra. Jeg sjekket og trippelsjekket at buret og døra var forsvarlig lukket, og så for meg hvor ille det kunne gått dersom en katt i halvsvime, allerede opprørt av to store hunder, kom seg ut. Jeg løfter buret for å gå videre, og det neste jeg ser er Pusjkin som bykser ut av buret og løper og gjemmer seg under nærmeste parkerte bil. Jeg fikk helt sjokk! Jeg hadde jo nettopp sjekket buret på alle bauer og kanter! Jeg visste at normalt sett ville han bli liggende under den parkerte bilen, for så å vurdere situasjonen. Men i den tilstanden han var i, regnet jeg med at han ville kunne gjøre ganske irrasjonelle ting. Jeg løp etter ham, mens jeg ropte etter ham med den mest beroligende stemmen jeg kunne (ikke særlig lett siden jeg plutselig var i vill panikk selv). Som jeg tenkte, så ble han ikke liggende under den parkerte bilen, men sjanglet av gårde rett mot den trafikkerte veien som gikk forbi. To meter fra veien stoppet han akkurat lenge nok til at jeg fikk kastet meg etter ham og fikk tatt et solid tak i halen hans. Jeg fikk heist ham opp på armen, han vrei seg som en ål og var helt forvirret. Samboeren kom akkurat ut tidsnok til å få låst opp bilen i en fart, og jeg fikk pusen inn bakluka på bilen. Det gikk altså heldigvis godt, men jeg fikk meg en skikkelig støkk. Etterpå sjekket vi buret på alle kanter, men kunne egentlig ikke skjønne hvordan det kunne skje. Dagen etter så samboeren plutselig hva som var problemet. Kassen var satt sammen feil, og det var en liten detalj på kassen som vi altså hadde klart å overse. På bildet av kassen under her har jeg satt inn en rød pil. Der er feilen. En liten brun dings fra den mørkebrune delen av kassen, skal være inne i det lille hullet, og det var den ikke denne dagen.
Nå er han innepus mens såret gror, og det syns han er fryktelig kjedelig. Kjøkkenvinduet står på gløtt så han kan få stimulert luktesansen i det minste. Det skal bli godt for alle parter når han kan være ute igjen :-)

Oppdatering: Utveksten viste seg heldigvis å være ufarlig, og nå får han være ute igjen :-)


We've had some drama here. Pushkin had to remove a little something growing on his neck. He had to be sedated, and when we came to fetch him, he was still quite disorientated. A couple of dogs in the waiting room at the veterinary office, also made him panic. I checked the cage thoroughly before carrying him outside. To make a long story short, the cage door suddenly opened, and he leaped out and ran towards the traffic. I got a real shock, but called for him and was able to grab his tale when he was only a couple of yards away from the cars driving by. We were able to manoeuvre him into the back door of the car. Afterwards, we checked the cage to find out what had happened. On the photo above, I've inserted a red arrow. That's what was wrong. A small dark brown part from the bottom of the cage was not properly inserted in the small slot on the upper part of the cage. That's one little detail that contributed to some real drama. Now he has to stay inside the house while his operation wound on the neck is healing. He thinks it's really boring to be inside. I've opened the kitchen window a little bit so that he can stimulate his smelling sense at least. We're all looking forward to him being able to go outside again :-)

Update: The growth on his neck turned out not to be dangerous, and he is now allowed to be outdoors again :-)


Ellers så har vi vært en måned på vestlandet. Hvis Pusjkin kunne velge, så ville han nok vært på hytta hele tiden. Hjemme er det grønne hager og fint for pusekatter. Men på landet er naturen villere og det er enda mer å jakte på. Han har hatt det så travelt at han nesten ikke har hatt tid til å mjaue med oss. Han har til og med gått helt frivillig ut i regnet fordi det er så spennende utenfor. Reisen til vestlandet er et kapittel for seg, 8-9 timer i bil er lenge for en pus som syns at bilkjøring er en fullstendig meningsløs aktivitet. Men nå har vi omsider løst koden for hvordan gjøre det så smertefritt som mulig for alle parter. For det første sitter han i et hundebur som er mer åpent, og ikke i det mer lukkede katteburet avbildet her. Men det som virkelig gjør susen er å senke temperaturen i bilen. Har vi over 18 grader i bilen, virker han ukomfortabel og mjauer nesten i et sett. Fra 18 grader og nedover legger han seg rolig ned og døser. Så får vi mennesker heller kle på oss litt ekstra.

We've spent a month in our cabin. If Pushkin could chose, he would definitively go for the countryside. There are lots of gardens and greenery where we live, but around the cottage the nature is wilder, and there are more to hunt for. He's been so busy he has hardly had time to be with us. He's actually been going out in the rain too because it's so exiting outside. Travelling to the cottage takes about 8-9 hours. A long ride for a cat who thinks being in a car is a meaningless activity. But now we have cracked the code for how to make it better. We use a dog cage instead of the cat cage on the photo here. The dog cage is more open. But what really is important is the temperature in the car. If the temperature is over 18 degrees Celsius (64 degrees Fahrenheit), he seems to be very uncomfortable, and complains a lot. When the temperature is 18 degrees Celsius or lower, he lies down and drowses. We have to put some extra clothes on, but I can live with that :-)



En ku og en kalv har holdt til utenfor hytta. Det er så sjeldent å se en ku gå med kalven sin, og derfor var det så koselig å se nettopp det. Kua puslet mye med kalven sin, og de kunne stå panne mot panne lenge om gangen. Jeg vet ingenting om kuer, men det kunne se ut som panne-mot-panne er kuers måte å kose på? Innimellom hadde kalven så mye futt at den bare måtte kalvedanse litt :-)



On the field outside the cottage, there were a cow and her calf. It's so rare to see a cow and calf being together in a field, and it was a delightful view. The cow was very caring, and they spent quite a lot of time standing still with their foreheads towards each other. I don't know anything about cows, but I started to believe that standing like that is cows' way of cuddling? And once in a while the calf had so much energy, it had to dance a little, being very entertaining :-)