Film: Rachel John

Da jeg så denne filmen på bloggen Strikkeoppskrifter.com i dag, fikk jeg helt bakoversveis! Noe for dem med stort garnlager? ;-)

When I saw this film on the blog Strikkeoppskrifter.com today, I was really impressed. Something for those of you with a huge stash? ;-)




Kunstneren er Rachel John.

The artist is Rachel John.

Masala Chai

Jeg er kommet vel hjem igjen. En tur til vestlandet var akkurat hva jeg trengte, og nå har jeg mer inspirasjon og planer enn jeg vil klare å sette ut i livet, men det er jo et luksusproblem. På vestlandet hadde jeg en hyggelig kveld hos stesøsteren min. Vi ble blant annet sittende og snakke om te (før hun fant fram alle Tilda bøkene og lånte dem ut til meg – det er stesøsteren sin det!). Da fortalte jeg henne om en te som en kamerat fra Pakistan lærte meg å lage tidlig på 90-tallet. Det begynte med at han serverte meg den og fortalte at det var slik de pleide å lage teen hjemme hos ham da han vokste opp. Jeg syns det smakte så utrolig godt, og fikk altså lære det. I dag kikket jeg på Angry chickens blogg, og da begynte det å gå noen lys opp for meg. Jeg har aldri tenkt på at denne teen har et navn, men det har den altså. Det heter Masala Chai (norsk: Krydderte). Jeg var innom Wikipedia, og der fant jeg også en artikkel om akkurat denne drikken. Det begynte også å demre for meg at man nå kan kjøpe Indian Chai i butikken. Den er god, men ikke på langt nær så god som denne hjemmelagde varianten.



Jeg har alltid lagd denne teen i min morfars gamle kaffekanne, og i dag fant jeg ut at det måtte være dagen for å lage Masala Chai igjen. Jeg har aldri brukt noen fast oppskrift, men slumpet oppi ingrediensene etter smak og behag. Men i dag gjorde jeg et slags overslag over hva og hvor mye jeg tar oppi, men man må uansett smake seg frem selv.

3 dl vann
3 dl melk (ikke bruk skumma, det blir for kjipt i denne sammenhengen)
2 teskjeer svart te, gjerne Earl Grey
Ca. 8 kardemommekapsler (lett knust for å frigi smaken fra frøene)
1 kanelstang (ca 3-4 cm lang)
Sukker

Med denne teen har man alt oppi kanna/gryta samtidig, og koker opp. Jo lenger du lar det stå og småkoke, jo mer smak blir trukket ut av ingrediensene. Jeg pleier å sile teen når den har fått den smaken jeg ønsker, ellers kan den bli for sterk etter hvert. Vanligvis bruker jeg ikke sukker i te, men denne teen krever sukker for å få fram den riktige, deilige smaken. Hvor mye er smak og behag. Når jeg smaker på teen mens jeg lager den, smaker jeg på den med sukker i, da det gir det riktigste bildet.

Teen blir tradisjonelt sett lagd i varme land. Men for meg er dette egentlig en kosedrikk om vinteren. Jeg syns at ingenting kan erstatte god gammeldags kakao vinterstid, men Masala Chai er en verdig kandidat til å avlaste kakaodrikkingen litt. Blir man helt hekta, så kan man gjøre som Angry chicken, og lage sitt eget Masala Chai konsentrat til daglig bruk. Nam :-)



I'm home again. A trip was just what I needed, and now I feel inspired, and have more plans than I will ever be able to do anything about. While being on holiday, I visited my stepsister. We talked about tea, and I told her about a tea a friend from Pakistan taught me to make back in 1990. It started with him serving me this tea, telling me that they used to make it in his home when he grew up. I instantly liked it, so he taught me how to make it. Today, I visited Angry chicken's blog, and then it dawned on me that this kind of tea actually have a name. It's called Masala Chai. I looked it up on Wikipedia too, and found an article about it. I also realised that since I learned to make it in 1990, you can now buy a version in all grocery shops in this country. But I think the homemade version is much, much better.

I've always made this tea in my grandfather's old coffee pot. I decided that today was the day to make Masala Chai again. I've never used a fixed recipe, but have just put the ingredients in to suit my own taste. But today I measured in order to bring a recipe here on the blog. As always, you have to taste for yourself and find out how you want it to be.

3 dl water
3 dl milk (don't use skimmed milk, but milk with some fat in it)
2 tablespoons of black tea, e.g. Earl Grey
About 8 cardamom pods (slightly crushed to release the flavour from the seeds)
1 cinnamon stick (about 3-4 cm long)
Sugar

When making this tea, you put all the ingredients in the pot at the same time. Bring to boil, and then let it simmer to extract the flavours form the ingredients. I always drain the tea when I'm satisfied with the flavour, or the tea will become too strong. I usually never use sugar in my tea, but in this tea sugar is a must to bring out the lovely flavour. How much is up to you. When I taste the tea while making it, I always do it with the sugar in it, or else it will not taste right.

This tea is traditionally made in warm countries. But I like to make it in the cold winter time. I don't think anything can replace hot chocolate in the winter, but Masala Chai is a nice change in between. If you end up liking it so much that you need it everyday, you can do as Angry chicken has done, and make your own Masala Chai concentrate for daily use :-)

Blått teppe - del 3 / Blue blanket - part 3

Jeg er fremdeles på sørvestlandet, men nå går ferien mot slutten. Det har vært en litt uvanlig ferie med tanke på at vi har hatt kuldegrader, snø, sol og vindstille selv her på disse kanter. Jeg syns det har vært helt fabelaktig. Landskapet blir så utrolig vakkert med et snødryss og i sol. Bildet over er et utsyn over Boknafjorden mot Ryfylke.

I'm still on vacation in my cabin in the south western part of Norway. It's been a somewhat different holiday, due to the weather. Usually, the winter here consists of a lot of rain and wind. This time, we have had centigrade below zero, snow, sun and no wind. I love it, and think that any landscape become so incredibly beautiful when covered in snow and sun. The photo above shows a view over the Boknafjord with Ryfylke in the distance.



På håndarbeidsfronten så har moren min og jeg sittet i hver vår ende av sofaen og bedrevet "synkronstrikking". Resultatet ble rosa leggvarmere til de to barnebarna/niesene. Jeg har ikke noe bilde av det ferdig resulatet, men de så ut til å falle i smak hos jentene. Moren min strikker en vest (side 40) fra den siste boka til Tine Solheim, "Maskepi". Boka er like vakker og inspirerende som den forrige, men forfatteren gjør det ikke akkurat lett for oss strikkere. Vi har hatt lange diskusjoner underveis for å tolke mønsteret, og det ble noen internettsøk også for å se hva andre strikkere har kommet fram til. Diagrammet til akkurat dette mønsteret er riktig, men tegnbeskrivelse for den ene størrelsen er feil, noe som ble veldig forvirrende. Det manglet også en setning for øking et sted, men ved å lese instruksjonene til den andre størrelsen, så falt det på plass.



When it comes to crafting, my mother and me have been sitting in the couch, knitting the same project. The result was pink leg warmers for our two grandchildren/nieces. I've got no picture of the finished result, but the girls liked them.



I august 2008 startet jeg et teppeprosjekt. Jeg har latt det ligge her på hytta, sånn at jeg har et prosjekt når jeg kommer hit. Jeg har skrevet om det tidligere i bloggen: Del 1 & del 2. Denne gangen har jeg heklet det ferdig.



(Bilde over er fra nabolaget/The photo above is from the neighbourhood)

In August 2008 I started crocheting a blanket. I've kept the project lying here in the cabin so that I would have a project waiting here for me. I've written about it earlier on this blog: Part 1 and part 2. This time I've finished the blanket.



Jeg har brukt garnet COLONIA 140 Knitting Felting Yarn fra Handpainted yarn, heklekrok nr. 6. Jeg har heklet staver, to rader om gangen. Jeg er litt usikker på antallet 100 grams nøster jeg har brukt, men tror det ble rundt 15. Det har gitt et stort teppe.

Jeg er veldig fornøyd med garnvalget. Det er tykt, mykt og deilig. Fargene i garnet er nydelige, sterke og levende, men uten å være skrikende. De passer med det vinterlige landskapet som er her nå. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å bruke dette garnet til tepper igjen.



I've used the yarn "COLONIA 140 Knitting Felting Yarn" from "Handpainted yarn", hook 6 mm. Two rows of treble stitches/double crochet of each colour. I'm a bit unsure about how many 100 gram skeins I've used, but think it is about 15. The result is a large blanket.

I'm very pleased with the choice of yarn. It's bulky and soft. The colours are beautiful, strong and vibrant, without being to loud. They suit the winter landscape right now. I think I might use this yarn for another blanket in the future.



Jeg skal hilse til alle håndarbeidsgale fra gjengen under her, og si at de akkurat nå trenger ulla si sjøl. Men de er greie, og deler når det blir litt varmere i været. Det er bare å glede seg :-)

This local gang on the photo under here, sends their greetings to all crocheting and knitting enthusiasts. They say they need the wool themselves right now, but as the generous lot they are, they promise to share it when the weather becomes warmer :-)

Pusjkin

(This blogpost is just me, rambling on and on about the cat. If you want a translation, try Google translate, which will give you a pretty strange, but somewhat understandable translation :-)

Advarsel: Dette innlegget handler kun om katt. Jeg lover å skrive om håndarbeid igjen i neste innlegg. Men nå syns jeg altså at det er på tide med en puseoverdose igjen, siden jeg har klart å holde meg fra pusepublisering siden august 2009. På bildet under her trener han fortsatt på å klatre i trær. Her endte han opp på en litt for tynn grein, og trengte en hjelpende hånd. Siden er han blitt en mesterklatrer, og håndterer både trær og stiger opp og ned.



Vi skaffet oss en Sibirkatt med bakgrunn i at de skal være mer allergivennlige enn andre katter. Allergikere som har vært på besøk har vist seg å reagere litt på ham, men mindre enn på andre katter. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av rasekatter, og leste derfor ikke så veldig mye om denne rasen på forhånd. Mine forventninger til katteholdet har derfor vært basert på erfaringene med huskatten vi har hatt tidligere. Det har ført til at overraskelsene har stått i kø i møtet med Pusjkin.



Det som har overrasket meg mest er hvor usedvanlig sosial og godlynt han er. Han følger meg i hælene hele dagen, og vil undersøke absolutt alt jeg holder på med. Siden jeg er hjemme hver dag, så er det utrolig hyggelig med en slik liten kamerat. Dessuten så deler vi jo en lidenskap for garnnøster... Han liker også godt at det kommer gjester, og hopper fort opp i fanget på dem. Når samboeren kommer hjem fra jobb, løper Pusjkin til døren og ønsker ham velkommen hjem. Han blir selvfølgelig råsjarmert av akkurat det.



Videre er denne rasen veldig pratsom. Spesielt når han har vært en tur ute på egenhånd, avlegger han en lang rapport på "pusisk". Jeg har dessverre ennå ikke klart å oversette fra pusisk til norsk, så hvis noen kan fortelle meg hva "mrrr mrrr mrrr" betyr, vil jeg være takknemlig. Det som imidlertid er lett å se, er hvordan turen har vært. Noen ganger har den tydeligvis bare vært helt vanlig, mens andre ganger er han så opprømt og intens at det må ha skjedd noe helt usedvanlig.



Av andre særegenheter så velger han å sove i vasken på badet om natta, og raner tørt brød om han kan få tak i det. Sistnevnte er til tider en utfordring. Når jeg kaster tørre brødbiter ut til fuglene i hagen, løper han ut, henter bitene, og bærer dem med inn igjen. Så leker han litt med dem før han spiser dem halveis opp.



Vi pleier å reise til vestlandet om sommeren og til jul. Det store spørsmålet har vært hvordan vi skal forholde oss til det med en pus i hus. Vi endte til slutt opp med beslutningen om å ta Pusjkin med til vestlandet. Vi ville aldri i verden ha gjort det med den forrige katten vi hadde, men siden Pusjkin har en litt annen type adferd og væremåte, så valgte vi å ta sjansen.



Det innebærer blant annet 8 timer i bil. Vi startet derfor med kjøretrening i høst. I begynnelsen var han redd, men for hver søndagstur ble han tryggere og tryggere. Da vi endelig la ut på den lange turen til vestlandet, gikk det over all forventning. Han klagde en del underveis fordi han syns turen var fullstendig meningsløs og kjedelig, det er jo mye morsommere å kikke på fuglene i hagen må vite, men redd var han ikke. Jeg var videre spent på hvordan han kom til å tilpasse seg livet på hytta, og om det kom til å være mulig å slippe ham ut. Han var litt rastløs første dagen, og undersøkte hver millimeter av hytta. Andre dagen var han sitt vante selv, og så ut som han aldri hadde gjort noe annet enn å bo der. Allerede andre dagen slapp vi ham ut, men var sammen med ham ute de første gangene mens han gjorde seg kjent. Etter det har han gått inn og ut som han vil.



Det vil si, hytta ligger midt i reviret til katta på gården her. Hun setter ikke pris på en pusegjest fra østlandet. Han har derfor blitt satt kraftig på plass av henne. Han vil derfor ikke ut på formiddagen, men om kvelden passer hun ikke på, så da er det fritt fram. Det kan imidlertid bli litt kjedelig å være inne for en energisk pusegutt hele formiddagen. Men nå er det sånn at hvis jeg blir med ut, så syns han åpenbart at det er trygt nok allikevel. I dag gjorde jeg et lite eksperiment. Jeg bestemte meg for å gå en liten tur, og var spent på hvor langt han kom til å holde følge med meg. Stor var overraskelsen min da han ble med på hele turen. Underveis måtte han prøvejakte på noen trost (han er fremdeles veldig klønete på det området heldigvis). Han måtte undersøke en steinur, og klatre i noen trær langs ruta. At jeg skulle få meg en katt som ville være med å gå tur hadde jeg aldri i verden forestilt meg. Rasen blir beskrevet til å kunne ha en hundeliknende atferd, og Pusjkin lever absolutt opp til det. Det passer meg fint, for jeg er både hunde- og kattemenneske. Han er så absolutt drømmepusen min :-)