Nytt år / New year

Jeg har fått beskjed av tanta mi at nå er det på tide at jeg begynner å blogge igjen, og det har hun jo aldeles rett i. Jeg har ikke fått tatt bilder av nye prosjekter ennå, men det kommer etter hvert.

My aunt has told me that it's time I start blogging again, and she's absolutely right. I haven't taken pictures of my new projects yet, but they're not far away.



Her ble det skikkelig liv i katta i dag, da han oppdaget et søtt lite ekorn utenfor. Nøtteliten selv har vært ute både en vinternatt- og dag før, så han smatt heldigvis opp i et tre.



The cat certainly woke up today, when a cute little squirrel entered the garden. Fortunately, the squirrel was quick and ran up a tree.



Hagen har tatt på seg sin fineste froststas, og det er sikkert fordi moren min kommer på besøk i dag. Det står hjortekjøtt marinert med fennikkelfrø og einebær, samt sjokolademuffins på menyen i dag. Så til neste jul, når nissen spør om det er noen snille barn her, så kan jeg helt sikkert svare JA *veldig-fornøyd-med-seg-selv-idag*. Med tanke på at jeg har bakt i dag,og hadde det ikke vært for at jeg er for lat, så burde jeg vel egentlig begynne å følge Hannes eksempel hele året, for prosjektet hennes tror jeg er skikkelig smart: Link Jeg er iallefall imponert :-)



The garden has put on its finest frosty dress, and I'm sure it's because my mother comes visiting us today :-)

Julepynt / Christmas ornament

Inspirasjonen til årets hjemmelagede julepynt går rett utenfor hytteveggen, her representert ved en vinterkledd shetlandsponni. Jeg har brukt 5 mm tykk filt. Den såkalte melisen er Touch textile, begge deler fra Panduro. På Touch textile tuben står det at man skal bruke strykejern, og stryke på baksiden av tekstilet for å fiksere, etter at det hele har tørket i 6 timer. Det er ikke så greit med kraftig filt. Jeg la derfor hestene i stekeovnen på 150 grader, ca 5-10 minutter. Nå henger de pent og pyntelig på en krøllhasselgrein :-)



The inspiration for this year's home made Christmas ornaments, are right outside my cabin. You can see one of them here, a Shetland pony in his winter coat. I've used 5 mm thick felt. The so called icing is something called Touch textile. You're supposed to use an iron to fixate it, but that's not very practical with felt. I put the horses in the oven instead, 5-10 minutes on 150 degrees Celsius. After finishing them, I hung them on a curly twig :-)

Spenning / Exitement

"De dyrene der må ha spist veldig mange mus," sier Pusjkin. "De har jo så lange bein og så store hoder!"

Pusjkin og jeg nyter lang juleferie på hytta på vestlandet. Vel er det mye grønt rundt oss hjemme, og fint for pusekatter. Men kulturlandskapet rundt hytta er nok likevel villere, og pusen har det veldig travelt med alt som skjer ute. Hvis han kunne fått velge hvor vi skulle bo, ville han uten tvil sagt Hytta!

"Those animals must have eaten many, many mice," Pushkin says. "They have got such long legs and big heads."

Pushkin and I are enjoying a long Christmas holiday in our cabin :-)

Dramatikk og ferie / Drama and holiday

Vi har hatt dramatikk på høyt nivå her i hekle-strikke-pusekatteriet. Pusjkin var hos dyrlegen for å fjerne en utvekst på nakken (som vi regner med er ufarlig). Det innebar narkose under inngrepet, og han var i halvsvime da vi hentet ham. Han satt i kassen sin på venterommet da det plutselig kom to svære hunder inn på venterommet. Pus fikk panikk i buret sitt. Jeg bestemmer meg derfor for å bære ham ut. Før jeg går ut, sjekker jeg for sikkerhets skyld at buret er forsvarlig lukket. Jeg går ut, og da jeg nærmer meg parkeringsplassen oppdager jeg plutselig at døra til buret er halvveis åpent. Jeg ble ganske svett, men fikk satt ned buret i en fart og lukket døra. Jeg sjekket og trippelsjekket at buret og døra var forsvarlig lukket, og så for meg hvor ille det kunne gått dersom en katt i halvsvime, allerede opprørt av to store hunder, kom seg ut. Jeg løfter buret for å gå videre, og det neste jeg ser er Pusjkin som bykser ut av buret og løper og gjemmer seg under nærmeste parkerte bil. Jeg fikk helt sjokk! Jeg hadde jo nettopp sjekket buret på alle bauer og kanter! Jeg visste at normalt sett ville han bli liggende under den parkerte bilen, for så å vurdere situasjonen. Men i den tilstanden han var i, regnet jeg med at han ville kunne gjøre ganske irrasjonelle ting. Jeg løp etter ham, mens jeg ropte etter ham med den mest beroligende stemmen jeg kunne (ikke særlig lett siden jeg plutselig var i vill panikk selv). Som jeg tenkte, så ble han ikke liggende under den parkerte bilen, men sjanglet av gårde rett mot den trafikkerte veien som gikk forbi. To meter fra veien stoppet han akkurat lenge nok til at jeg fikk kastet meg etter ham og fikk tatt et solid tak i halen hans. Jeg fikk heist ham opp på armen, han vrei seg som en ål og var helt forvirret. Samboeren kom akkurat ut tidsnok til å få låst opp bilen i en fart, og jeg fikk pusen inn bakluka på bilen. Det gikk altså heldigvis godt, men jeg fikk meg en skikkelig støkk. Etterpå sjekket vi buret på alle kanter, men kunne egentlig ikke skjønne hvordan det kunne skje. Dagen etter så samboeren plutselig hva som var problemet. Kassen var satt sammen feil, og det var en liten detalj på kassen som vi altså hadde klart å overse. På bildet av kassen under her har jeg satt inn en rød pil. Der er feilen. En liten brun dings fra den mørkebrune delen av kassen, skal være inne i det lille hullet, og det var den ikke denne dagen.
Nå er han innepus mens såret gror, og det syns han er fryktelig kjedelig. Kjøkkenvinduet står på gløtt så han kan få stimulert luktesansen i det minste. Det skal bli godt for alle parter når han kan være ute igjen :-)

Oppdatering: Utveksten viste seg heldigvis å være ufarlig, og nå får han være ute igjen :-)


We've had some drama here. Pushkin had to remove a little something growing on his neck. He had to be sedated, and when we came to fetch him, he was still quite disorientated. A couple of dogs in the waiting room at the veterinary office, also made him panic. I checked the cage thoroughly before carrying him outside. To make a long story short, the cage door suddenly opened, and he leaped out and ran towards the traffic. I got a real shock, but called for him and was able to grab his tale when he was only a couple of yards away from the cars driving by. We were able to manoeuvre him into the back door of the car. Afterwards, we checked the cage to find out what had happened. On the photo above, I've inserted a red arrow. That's what was wrong. A small dark brown part from the bottom of the cage was not properly inserted in the small slot on the upper part of the cage. That's one little detail that contributed to some real drama. Now he has to stay inside the house while his operation wound on the neck is healing. He thinks it's really boring to be inside. I've opened the kitchen window a little bit so that he can stimulate his smelling sense at least. We're all looking forward to him being able to go outside again :-)

Update: The growth on his neck turned out not to be dangerous, and he is now allowed to be outdoors again :-)


Ellers så har vi vært en måned på vestlandet. Hvis Pusjkin kunne velge, så ville han nok vært på hytta hele tiden. Hjemme er det grønne hager og fint for pusekatter. Men på landet er naturen villere og det er enda mer å jakte på. Han har hatt det så travelt at han nesten ikke har hatt tid til å mjaue med oss. Han har til og med gått helt frivillig ut i regnet fordi det er så spennende utenfor. Reisen til vestlandet er et kapittel for seg, 8-9 timer i bil er lenge for en pus som syns at bilkjøring er en fullstendig meningsløs aktivitet. Men nå har vi omsider løst koden for hvordan gjøre det så smertefritt som mulig for alle parter. For det første sitter han i et hundebur som er mer åpent, og ikke i det mer lukkede katteburet avbildet her. Men det som virkelig gjør susen er å senke temperaturen i bilen. Har vi over 18 grader i bilen, virker han ukomfortabel og mjauer nesten i et sett. Fra 18 grader og nedover legger han seg rolig ned og døser. Så får vi mennesker heller kle på oss litt ekstra.

We've spent a month in our cabin. If Pushkin could chose, he would definitively go for the countryside. There are lots of gardens and greenery where we live, but around the cottage the nature is wilder, and there are more to hunt for. He's been so busy he has hardly had time to be with us. He's actually been going out in the rain too because it's so exiting outside. Travelling to the cottage takes about 8-9 hours. A long ride for a cat who thinks being in a car is a meaningless activity. But now we have cracked the code for how to make it better. We use a dog cage instead of the cat cage on the photo here. The dog cage is more open. But what really is important is the temperature in the car. If the temperature is over 18 degrees Celsius (64 degrees Fahrenheit), he seems to be very uncomfortable, and complains a lot. When the temperature is 18 degrees Celsius or lower, he lies down and drowses. We have to put some extra clothes on, but I can live with that :-)



En ku og en kalv har holdt til utenfor hytta. Det er så sjeldent å se en ku gå med kalven sin, og derfor var det så koselig å se nettopp det. Kua puslet mye med kalven sin, og de kunne stå panne mot panne lenge om gangen. Jeg vet ingenting om kuer, men det kunne se ut som panne-mot-panne er kuers måte å kose på? Innimellom hadde kalven så mye futt at den bare måtte kalvedanse litt :-)



On the field outside the cottage, there were a cow and her calf. It's so rare to see a cow and calf being together in a field, and it was a delightful view. The cow was very caring, and they spent quite a lot of time standing still with their foreheads towards each other. I don't know anything about cows, but I started to believe that standing like that is cows' way of cuddling? And once in a while the calf had so much energy, it had to dance a little, being very entertaining :-)

Vår / Spring

Det har vært stille her på bloggen nå. Vi er i gang med et større oppussingsprosjekt, så det blir lite overskudd til håndarbeid og blogging. For noen dager siden kravlet jeg imidlertid rundt i hagen med kameraet, snuste inn duften av jord og nytt gress, og smakte på den første gressløken. Nå er det grønne museører på alle busker og trær.






It's been quiet on this blog for a while. We have some renovation going on in the house, so there has been little time for crafting and blogging. A few days ago, I took some time to look around in my garden. Smelling the earth and the new grass, and tasting the first chives. There are tiny leaves on all the bushes and trees.






Pusjkin har klart fagbrevet i musefangst, og tatt med en død og en bevisstløs mus inn. På den ene siden er jeg stolt matmor som ser at katten gjør jobben sin. På den andre siden syns jeg så fryktelig synd på musene og syns det hele er ganske fælt. Jeg har kjent på behovet for å få formidlet til katten at han i det minste kan ta livet av musene med en gang, i stedet for å leke med ofrene sine slik katter gjerne gjør. Men vi snakker jo i grunnen ikke samme språk, så jeg får nok bare venne meg til å leve med det hele. Jeg har et lønnlig håp om at det er en god stund til han tar fagbrev i fuglefangst også. Men fugleinteressen hans tyder på at han ligger i hardtrening. Ja, ja, jeg nyter nå våren uansett, og håper dere gjør det samme, uansett om den er kommet kort eller langt :-)






Pushkin the cat has now learned how to catch mice, and he has of course taken them into the house. On the one hand, I'm proud of him doing his job. On the other hand, I feel terribly sorry for the little mice. I guess I just have to learn to live with the conflicting feelings. I hope it will take some time before he is able to catch birds as well. But judging by his bird interest, I'm afraid it won't be long before he masters that too. Anyway, I really love this time of year when everything turns green again. I hope you enjoy spring wherever you are :-)

Påsken 2010 / Easter 2010

Påsken 2010 har handlet om:
Easter 2010 has been about:



Påskepynting
Painting Easter eggs



Påskeoppussing av stua
Easter renovation of the living room



Påskekos mellom påskegjesten og pus
Lots of cuddling



Påskelesing av hagebøker, det går jo rette veien nå :-)
Reading gardening books and planning for the spring :-)



Påskesøm av mobiletui til påskegjestens nye mobil.
Sewing a mobil phone case to our guest.

Pusjkin

(This blogpost is just me, rambling on and on about the cat. If you want a translation, try Google translate, which will give you a pretty strange, but somewhat understandable translation :-)

Advarsel: Dette innlegget handler kun om katt. Jeg lover å skrive om håndarbeid igjen i neste innlegg. Men nå syns jeg altså at det er på tide med en puseoverdose igjen, siden jeg har klart å holde meg fra pusepublisering siden august 2009. På bildet under her trener han fortsatt på å klatre i trær. Her endte han opp på en litt for tynn grein, og trengte en hjelpende hånd. Siden er han blitt en mesterklatrer, og håndterer både trær og stiger opp og ned.



Vi skaffet oss en Sibirkatt med bakgrunn i at de skal være mer allergivennlige enn andre katter. Allergikere som har vært på besøk har vist seg å reagere litt på ham, men mindre enn på andre katter. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av rasekatter, og leste derfor ikke så veldig mye om denne rasen på forhånd. Mine forventninger til katteholdet har derfor vært basert på erfaringene med huskatten vi har hatt tidligere. Det har ført til at overraskelsene har stått i kø i møtet med Pusjkin.



Det som har overrasket meg mest er hvor usedvanlig sosial og godlynt han er. Han følger meg i hælene hele dagen, og vil undersøke absolutt alt jeg holder på med. Siden jeg er hjemme hver dag, så er det utrolig hyggelig med en slik liten kamerat. Dessuten så deler vi jo en lidenskap for garnnøster... Han liker også godt at det kommer gjester, og hopper fort opp i fanget på dem. Når samboeren kommer hjem fra jobb, løper Pusjkin til døren og ønsker ham velkommen hjem. Han blir selvfølgelig råsjarmert av akkurat det.



Videre er denne rasen veldig pratsom. Spesielt når han har vært en tur ute på egenhånd, avlegger han en lang rapport på "pusisk". Jeg har dessverre ennå ikke klart å oversette fra pusisk til norsk, så hvis noen kan fortelle meg hva "mrrr mrrr mrrr" betyr, vil jeg være takknemlig. Det som imidlertid er lett å se, er hvordan turen har vært. Noen ganger har den tydeligvis bare vært helt vanlig, mens andre ganger er han så opprømt og intens at det må ha skjedd noe helt usedvanlig.



Av andre særegenheter så velger han å sove i vasken på badet om natta, og raner tørt brød om han kan få tak i det. Sistnevnte er til tider en utfordring. Når jeg kaster tørre brødbiter ut til fuglene i hagen, løper han ut, henter bitene, og bærer dem med inn igjen. Så leker han litt med dem før han spiser dem halveis opp.



Vi pleier å reise til vestlandet om sommeren og til jul. Det store spørsmålet har vært hvordan vi skal forholde oss til det med en pus i hus. Vi endte til slutt opp med beslutningen om å ta Pusjkin med til vestlandet. Vi ville aldri i verden ha gjort det med den forrige katten vi hadde, men siden Pusjkin har en litt annen type adferd og væremåte, så valgte vi å ta sjansen.



Det innebærer blant annet 8 timer i bil. Vi startet derfor med kjøretrening i høst. I begynnelsen var han redd, men for hver søndagstur ble han tryggere og tryggere. Da vi endelig la ut på den lange turen til vestlandet, gikk det over all forventning. Han klagde en del underveis fordi han syns turen var fullstendig meningsløs og kjedelig, det er jo mye morsommere å kikke på fuglene i hagen må vite, men redd var han ikke. Jeg var videre spent på hvordan han kom til å tilpasse seg livet på hytta, og om det kom til å være mulig å slippe ham ut. Han var litt rastløs første dagen, og undersøkte hver millimeter av hytta. Andre dagen var han sitt vante selv, og så ut som han aldri hadde gjort noe annet enn å bo der. Allerede andre dagen slapp vi ham ut, men var sammen med ham ute de første gangene mens han gjorde seg kjent. Etter det har han gått inn og ut som han vil.



Det vil si, hytta ligger midt i reviret til katta på gården her. Hun setter ikke pris på en pusegjest fra østlandet. Han har derfor blitt satt kraftig på plass av henne. Han vil derfor ikke ut på formiddagen, men om kvelden passer hun ikke på, så da er det fritt fram. Det kan imidlertid bli litt kjedelig å være inne for en energisk pusegutt hele formiddagen. Men nå er det sånn at hvis jeg blir med ut, så syns han åpenbart at det er trygt nok allikevel. I dag gjorde jeg et lite eksperiment. Jeg bestemte meg for å gå en liten tur, og var spent på hvor langt han kom til å holde følge med meg. Stor var overraskelsen min da han ble med på hele turen. Underveis måtte han prøvejakte på noen trost (han er fremdeles veldig klønete på det området heldigvis). Han måtte undersøke en steinur, og klatre i noen trær langs ruta. At jeg skulle få meg en katt som ville være med å gå tur hadde jeg aldri i verden forestilt meg. Rasen blir beskrevet til å kunne ha en hundeliknende atferd, og Pusjkin lever absolutt opp til det. Det passer meg fint, for jeg er både hunde- og kattemenneske. Han er så absolutt drømmepusen min :-)

Tilbake til bloggingen / Back to blogging

Det er på tide å avslutte bloggferien. Her har sommerlivet dreid seg om pus (som etter mye om og men fikk navnet Pusjkin), oppussing, små og store sommergjester, kjøkkenhaging, og generell sommernyting (eksempelvis ligge i skyggen under en busk i varmen, lese bøker, lure på hvor all vepsen er blitt av i år, lukte på blomstene, produsere UFO'er, spise rabarbra- og jordbærpai, spise enda mere is). I sommer har jeg også lært at små pusekatter kan mye rart. De kan...

It's time to start blogging again. Here, summer life has been about the kitten (now called Pushkin), redecorating a room, small and not so small summer guests, the kitchen garden, and in general enjoy summer (i.e. lying in the shadow under a bush in the heat, read books, wonder where all the wasps are this year, smell the flowers, produce UFO's, eat rhubarb- and strawberry pie, and eat even more ice cream). This summer I've also learned that kittens can do a lot of things. They can…



…løpe så fort at det er umulig å ta bilde av dem

…run so fast that it's impossible to photograph them




…snike seg fram og være skummel jeger

… be a scary hunter




…leke med alt de finner

…play with everything they find




… skaffe seg en kaninvenn

… get a rabbit friend




… sove lenge på fanget

… take a nap in a lap




… generelt sett fordreie hodet på en stakkars blogger slik at leserne blir utsatt for en puseoverdose. Jeg lover å ikke utsette dere for slike overdoser igjen før neste bloggpost senere en gang :-)

… generally turn a bloggers head so that the readers are subjected to a kitten overdose. I promise not to expose you to overdoses like this again until the next blog post later :-)

Nytt familiemedlem / Our new family member

Endelig er vårt nye familiemedlem i hus. Han er full av liv, sulten på utfordringer og veldig kjælen. Vi er ikke allergiske, men vi har stadig familiemedlemmer på besøk som er det. Derfor bestemte vi oss for å kjøpe en bestemt type rasekatt, nærmere bestemt en "Sibirkatt", fordi de sies å være mer allergivennlige. Det vil si at færre allergikere reagerer på denne katten enn andre katter. For øvrig er han så søt at jeg har mest lyst til å spise ham opp :-)

For dem som vil lese mer om denne rasen: LINK



Finally, our new family member has arrived. He's full of energy, hungry for challenges and very affectionate. We aren't allergic to cats, but we have visiting family and friends who are. That's why we decided to buy a special cat breed, a "Siberian cat". They say that fewer people have allergic reactions to this kind of cat breed. Besides that, he's so incredibly cute I could eat him :-)

For those who want to read more about the Siberian cat breed: LINK

Ferie / Vacation

Jeg er på ferie. Her ser dere bilder av mine gjespende og sovende naboer. Er tilbake en gang i neste uke :-)

I'm on vacation. Here you can see photos of my yawning and sleeping neighbours. Will be back sometimes next week :-)

Kråka / The crow

Det har vært mange småfuglbilder i denne bloggen, men ingen bilder av kråka. Kråker og skjærer er vel ganske utskjelte fugler med få fans, så jeg tenkte jeg fikk slå et slag for kråka i dag. De blir vel oppfattet som grådige fugler, men sammenlignet med oss mennesker, så er det vel ikke så mye av jordas ressurser de egentlig forbruker. De forvalter sin plass i økosystemet slik alle dyr gjør. Praktiske er de også. Om jeg kaster brød i kompostbingen, vil det ta uker før det er nedbrutt og forvandlet til næringsrik jord. Putter man brød i en kråke, kommer det ut i andre enden som gjødsel etter noen timer. Tidenes aller mest effektive kompostmaker med andre ord.



There have been many photos of small birds in this blog, but no crow pictures. Crows and magpies aren't very popular birds, so I thought I should say something nice about them today. I believe crows are mostly being perceived as greedy creatures, but compared to human beings; they don't use much of this planet's resources. They have their place in the eco system like all animals. And they are practical birds. If you throw some bread into a compost bin, it will take weeks until it is transformed into compost. If you put bread into a crow, it will come out in the other end as fertilizer after a few hours. Overall, they must the most effective compost makers we have.


Noe av det som fasinerer meg med kråker og skjærer, er evnen de har til å løse problemer.
Når jeg kaster ut brødbiter, så vet jeg det bare tar et par minutter før kråka kommer og samler alle brødbitene. Den får plass til 3-4 biter i nebbet, flyr noen meter, legger bitene under en busk, og kamuflerer dem ved å legge dødt løv over. Dermed har den matpakke en stund.



One of the things that fascinates me with these birds, are their problem solving abilities. When I throw bits of bread outside in the garden, it rarely takes more than a couple of minutes before the crow comes. It picks three or four pieces of bread, fly a few meters, put the bread on the ground, and hide the bits by putting dead leaves on top.



I dag viste det seg imidlertid at kråka ikke var helt fornøyd med brødet jeg kastet ut. Det var for tørt. Men den visste råd. Den tok 3-4 brødbiter med seg, fløy til fuglebadet, og slapp brødbitene oppi. Etter en kort bløtlegging, tok den brødbitene opp og fløy av gårde. Jeg ble helt fasinert. Det minte meg på kråkene som lever langs sjøkanten. De plukker blåskjell, flyr høyt opp i luften, slipper så blåskjellet ned på stein eller asfalt, slik at det knuser. Kråka trenger ikke nøtteknekker, den ordner det sjøl.



Today though, it turned out that the crow was not at all happy with the bread I threw out. It obviously was too dry. The crow picked three or four bits of bread, flew to the bird bath, and put the bits into the water. After a short soaking, it collected the bread, and flew away. I was really fascinated. It reminded me of the crows living by the shore. They pick mussels, fly high up in the air, and drop the mussels onto rock or asphalt so the mussels break open and are ready to be eaten.



I kampen med de andre dyra, ser den imidlertid ut til å tape for ekornet. For noen dager siden så jeg et ekorn som jeg vil tro var på jakt etter fugleegg? Den ålte seg elegant opp og ned og rundt trestammen, med to veldig kampvillige kråker i hælene. Ekornet vant suverent med sin smidighet, mens de stakkars kråkene hengte seg fast i grenene med vingene sine. Det kan jammen være en kamp på liv og død der ute i et ellers fredelig nabolag. Jeg er glad jeg kan gå på kolonialen i stedet :-)



But the crow seems to loose its battles with the squirrel. I saw a squirrel the other day, probably looking for eggs to eat? The squirrel elegantly slid up, down and around the tree trunk, with two very angry crows in its heels. The crows didn't stand a chance though, since their wings got caught by the branches. So in an otherwise peaceful neighbourhood, some life- and death battles sometimes go on. I'm glad I can just visit a grocery store instead :-)