Kakefat / Cake stand

Jeg erklærte i forrige bloggpost at jeg sjelden baker. Dette er visst en unntaksuke i så måte, for nå har jeg bakt muffins også. Grunnen er at jeg ble så glad over å kunne høste noe i hagen, at jeg havnet på et slags rabarbrakjør. Jeg fikk den ideen at jeg kunne prøve å lage rabarbramuffins. Den ideen var sikkert god, helt til jeg bestemte meg for å forvelle rabarbraen på forhånd. Dessverre endte jeg med å koke bort absolutt all smaken av rabarbra. Så det ble muffins med rabarbra, men uten rabarbrasmak. Så har jeg lært det. Da de nybakte muffinsene lå der på stekebrettet, begynte jeg å lure på hva jeg skulle legge dem på. Plutselig kom jeg til å tenkte på en plan jeg har hatt i mange måneder, nemlig å lime sammen et stettefat til kaker og andre søte saker. Ideen fant jeg i en blogg for noen år tilbake, og jeg har siden sett flere gjøre det samme. I fjor kjøpte jeg noen deler av et servise, samt glass, på loppemarked. Så var det ganske enkelt å lime sammen og stable i høyden. Det er ikke så mange blomster i hagen enda, men jeg fant noen her og der, som fikk æren av å stå i kaffekoppen på toppen :-)



I believe I declared in my previous blog post, that I seldom make cakes. This seems to be a week out of the ordinary, because now I've made cupcakes too. The reason was that I was so happy to be able to harvest something from the garden that I couldn't stop. I got what initially seemed to be a good idea, to make cupcakes with rhubarb. Unfortunately, I also got the not so great idea to precook the rhubarb a little bit. Unfortunately, all the rhubarb taste got lost in the water, so the cupcakes ended up without any rhubarb taste at all. I guess I learned something new again. I started wondering about how to present the cupcakes, when I remembered a plan I've had for several months now. To glue together a cake stand from different plates and glasses. I first saw the idea in a blog a few years back, and have seen it several places since then. Last year, I bought the plates and glasses at a flee market, so now I could just start to glue the pieces together. There aren't many flowers in my garden yet, but I found a few that I placed on the top in the coffee cup :-)

Rabarbrapai / Rhubarb crumble

I går snødde det her. Derfor har tanken om at årets første innhøsting fra hagen skulle være nært forestående, vært ganske fjern. I fjor vår besto årets første innhøsting av ruccolla, vårløk og urter. I dag oppdaget jeg imidlertid at rabarbraen allerede står og strutter i været som bare det. Jeg var ikke sen om å løpe ut med saksa. Det sies at rabarbra er best tidlig på året. Jeg tror det har med å gjøre at den blir mer trevlete senere. Ikke for det, noen av mine beste barndomsminner handler om å plukke rabarbra sent på sommeren i Nordland. Rabarbra er en plante som liker mye næring, og bak utedoen i mitt barndomsparadis i nord, vokste de flotteste og største rabarbraene jeg har sett noen gang.



Yesterday, it snowed. So the thought of harvesting something from the garden has been quite remote. Last year, the first plants to be harvested were rocket, spring onions and herbs. Today though, I suddenly noticed that the rhubarb was ready for eating. I just love the first harvest from the garden, so I immediately ran out with a pair of scissors to get some. They say that rhubarb is best early in the season. (Although some of my best childhood memories were to harvest rhubarb late in the summer in the northern part of Norway.) There were more that enough for my sudden plan today: Crumble pie. I'm not very fond of baking, but crumble pie is so easy that even I like to make it. I've made it several times. Sometimes with just rhubarb, sometimes with rhubarb and strawberries. Or with just strawberries. Both rhubarb and strawberries taste wonderful with vanilla, so I add some vanilla sugar on top. Strawberries mixed with blueberries are lovely, and so is a version with blueberries only. Apples with a bit of cinnamon, or plums or cherries are great too. In other words, everything seems to be possible. Maybe apple with a sprinkling of honey would be nice? I think I will have to try that too :-)



Her i hagen har planten en mer kummerlig tilværelse. Jorda er skrinn der den står. Den får kasta en neve med gjødsel etter seg litt ut på sommeren, ellers så må den klare seg selv. Klare seg selv gjør den fint, den er allerede velvoksen lenge før den årlige neven med gjødsel. Imidlertid fant jeg fire blomsterknopper på den, og hvis jeg har lært riktig, så er blomster på rabarbraen et tegn på at den trenger mer næring. Uansett, her var mer enn nok til dagens plutselige plan: Smuldrepai med rabarbra. Jeg er ingen Bakemester Harepus, tvert imot. Kakebaking er ikke blant mine favorittsysler. Men da jeg fant en oppskrift på smuldrepai for noen år tilbake på bloggen til den Gode Feen, skjønte jeg at det fantes en veldig god løsning for sånne som meg også. Løsninger som innebærer aktivitet av typen smell-alt-sammen-i-en-bolle-og-strø-over-frukten-og-stek er vidunderlige.



I found this recipe in a Norwegian blog, Den Gode Feen, but I can't find it now. So I'll write it here:

Wash the rhubarb, and cut into 2 cm pieces. Use as much rhubarb as you need to cover the bottom of an ovenproof dish. Sprinkle a couple of tablespoons of sugar on top (or substitute one tablespoon of sugar with one tablespoon of vanilla sugar.)

Mix and put on top of the fruit:
1,5 dl oatmeal
1,5 dl flour
100 grams of melted butter
1 dl sugar

After sprinkling the mix on top of the fruit, bake in an oven for 30 minutes on 180 degrees Celsius. It is very good served with icecream, and it also tastes good a day later.

Another thing that tastes wonderful is jam made with rhubarb, strawberries and vanilla sugar…And ice cold rhubarb lemonade…And sweetly stewed rhubarb with cream…But that's for some day :-)



Jeg har lagd smuldrepai mange ganger. Noen ganger med bare rabarbra. Kombinasjonen rabarbra og jordbær er knallgod. Både rabarbra og jordbær passer fint med vanilje, så jeg pleier å ta litt mindre sukker enn i oppskriften, men supplere med å strø over vaniljesukker. Bare jordbær går fint, men jordbær er også godt i en blanding med blåbær. Bare blåbær er ypperlig, eller kirsebær, eller plommer, eller man kan lage en versjon med epler og kanel. Alt er mulig med andre ord. Kanskje epler med honning over ville vært godt? Tror jeg må prøve det også en dag :-)

Nå klarer jeg ikke finne oppskriften i bloggen til Den Gode Feen, så jeg tillater meg å skrive den ned her:

Skyll av rabarbraen og kutt opp i ca. 2 cm store biter. Bruk så mye rabarbra at du dekker bunnen av ei ildfast from. Strø et par spiseskjeer sukker over (jeg bruker altså 1 ss sukker, og 1 ss vaniljesukker).

Bland til en smuldremasse:
1,5 dl havregryn (du verden så god samvittighet man får av denne kaka…)
1,5 dl hvetemel
100 gram smelta smør
1 dl sukker

Fordel smuldredeigen over frukten. Stek på 180 grader i ca. 30 minutter. Serveres for eksempel med vaniljeis, og er også veldig god dagen etter.

En annen ting som er veldig godt, dog mer arbeidskrevende, er syltetøy laget med en blanding av rabarbra, jordbær og vaniljesukker... Og kald rabarbrasaft med et hint av kanel… Og rabarbragrøt med fløte på... Men det får bli en annen dag :-)

Masala Chai

Jeg er kommet vel hjem igjen. En tur til vestlandet var akkurat hva jeg trengte, og nå har jeg mer inspirasjon og planer enn jeg vil klare å sette ut i livet, men det er jo et luksusproblem. På vestlandet hadde jeg en hyggelig kveld hos stesøsteren min. Vi ble blant annet sittende og snakke om te (før hun fant fram alle Tilda bøkene og lånte dem ut til meg – det er stesøsteren sin det!). Da fortalte jeg henne om en te som en kamerat fra Pakistan lærte meg å lage tidlig på 90-tallet. Det begynte med at han serverte meg den og fortalte at det var slik de pleide å lage teen hjemme hos ham da han vokste opp. Jeg syns det smakte så utrolig godt, og fikk altså lære det. I dag kikket jeg på Angry chickens blogg, og da begynte det å gå noen lys opp for meg. Jeg har aldri tenkt på at denne teen har et navn, men det har den altså. Det heter Masala Chai (norsk: Krydderte). Jeg var innom Wikipedia, og der fant jeg også en artikkel om akkurat denne drikken. Det begynte også å demre for meg at man nå kan kjøpe Indian Chai i butikken. Den er god, men ikke på langt nær så god som denne hjemmelagde varianten.



Jeg har alltid lagd denne teen i min morfars gamle kaffekanne, og i dag fant jeg ut at det måtte være dagen for å lage Masala Chai igjen. Jeg har aldri brukt noen fast oppskrift, men slumpet oppi ingrediensene etter smak og behag. Men i dag gjorde jeg et slags overslag over hva og hvor mye jeg tar oppi, men man må uansett smake seg frem selv.

3 dl vann
3 dl melk (ikke bruk skumma, det blir for kjipt i denne sammenhengen)
2 teskjeer svart te, gjerne Earl Grey
Ca. 8 kardemommekapsler (lett knust for å frigi smaken fra frøene)
1 kanelstang (ca 3-4 cm lang)
Sukker

Med denne teen har man alt oppi kanna/gryta samtidig, og koker opp. Jo lenger du lar det stå og småkoke, jo mer smak blir trukket ut av ingrediensene. Jeg pleier å sile teen når den har fått den smaken jeg ønsker, ellers kan den bli for sterk etter hvert. Vanligvis bruker jeg ikke sukker i te, men denne teen krever sukker for å få fram den riktige, deilige smaken. Hvor mye er smak og behag. Når jeg smaker på teen mens jeg lager den, smaker jeg på den med sukker i, da det gir det riktigste bildet.

Teen blir tradisjonelt sett lagd i varme land. Men for meg er dette egentlig en kosedrikk om vinteren. Jeg syns at ingenting kan erstatte god gammeldags kakao vinterstid, men Masala Chai er en verdig kandidat til å avlaste kakaodrikkingen litt. Blir man helt hekta, så kan man gjøre som Angry chicken, og lage sitt eget Masala Chai konsentrat til daglig bruk. Nam :-)



I'm home again. A trip was just what I needed, and now I feel inspired, and have more plans than I will ever be able to do anything about. While being on holiday, I visited my stepsister. We talked about tea, and I told her about a tea a friend from Pakistan taught me to make back in 1990. It started with him serving me this tea, telling me that they used to make it in his home when he grew up. I instantly liked it, so he taught me how to make it. Today, I visited Angry chicken's blog, and then it dawned on me that this kind of tea actually have a name. It's called Masala Chai. I looked it up on Wikipedia too, and found an article about it. I also realised that since I learned to make it in 1990, you can now buy a version in all grocery shops in this country. But I think the homemade version is much, much better.

I've always made this tea in my grandfather's old coffee pot. I decided that today was the day to make Masala Chai again. I've never used a fixed recipe, but have just put the ingredients in to suit my own taste. But today I measured in order to bring a recipe here on the blog. As always, you have to taste for yourself and find out how you want it to be.

3 dl water
3 dl milk (don't use skimmed milk, but milk with some fat in it)
2 tablespoons of black tea, e.g. Earl Grey
About 8 cardamom pods (slightly crushed to release the flavour from the seeds)
1 cinnamon stick (about 3-4 cm long)
Sugar

When making this tea, you put all the ingredients in the pot at the same time. Bring to boil, and then let it simmer to extract the flavours form the ingredients. I always drain the tea when I'm satisfied with the flavour, or the tea will become too strong. I usually never use sugar in my tea, but in this tea sugar is a must to bring out the lovely flavour. How much is up to you. When I taste the tea while making it, I always do it with the sugar in it, or else it will not taste right.

This tea is traditionally made in warm countries. But I like to make it in the cold winter time. I don't think anything can replace hot chocolate in the winter, but Masala Chai is a nice change in between. If you end up liking it so much that you need it everyday, you can do as Angry chicken has done, and make your own Masala Chai concentrate for daily use :-)

Basilikumguide

(This blog post is only in Norwegian – sorry :-)
I hagen her er regelen at det ikke er plass til primadonnaplanter. Med det mener jeg planter som krever spesialbehandling for å vokse. Vi praktiserer heller "survival of the fittest". Men som alltid er det ingen regel uten unntak. Unntaket for meg er basilikum. På sitt verste er basilikum er skikkelig sytepave, som klager med en gang den ikke har våt nok jord, eller det er litt for kaldt, eller den føler at det trekker litt. Hadde den kunnet snakke, ville den sannsynligvis krevd skjerf av det fineste alpakkagarn å ha rundt halsen.
På sitt beste derimot, er basilikum så lekker, og så vakker, og dufter så deilig, og smaker så himmelsk, at jeg overhører alle klagene, og pusler med den så godt jeg kan. Det skal visstnok være sånn at basilikum har egenskaper som bidrar til sinnets munterhet. Det tror jeg på, for når jeg stikker nesa ned i en potte med basilikum og kjenner duften, så blir jeg direkte lykkelig. Får jeg spise den i tillegg, så blir jeg dobbelt lykkelig. Etter noen års bailikumpraksis, tenkte jeg at det var på tide å skrive en bloggpost om hvordan man kan lykkes med å dyrke vanlig storbladet basilikum.



Frø skal vel egentlig sås i såjord, og deretter plantes om i jord med mer næring i. Å holde på sånn med basilikum er ikke enkelt. Jeg har derfor prøvd meg fram, og funnet en mye enklere metode. Jeg fyller en stor potte med plantejord. Over laget med plantejord, legger jeg et lag med såjord (omtrent et par centimeter). Så legger jeg frøene oppå der igjen (uten å dekke dem), vanner, og dekker så potta med gjennomsiktig plastikk (med huller i). Et frø blir til en stilk, så vil du ha en frodig potte med basilikum, så må det flere frø til. Frøene spirer så i den næringsfattige såjorda, og når de har vokst littegrann, når de fram til den næringsrike plantejorda. På bildet over her, er det en uke siden frøene ble plantet.



Basilikum trenger jord som er jevnt fuktig. Den trenger også mer varme enn det planter vanligvis får her i landet. Derfor trives den i drivhus. Uten drivhus, så kan man ha den i vindusposten. Hvis du ønsker å dyrke den utendørs, så gjelder det å finne den aller varmeste og luneste plassen du har, og håpe på en varm sommer. Man kan også lage minidrivhus ved å skjære bunnen av store brusflasker og plassere dem over potta.



Jeg ønsker å få mest mulig ut av plantene. Når de klippes, så klipp rett overfor det nederste lille bladparet på stilken. Da vil planten fortsette å gro. Den vil ikke bli like fin som den var før første klipping, men dog.



Jeg ønsker også å forvare basilikum jeg har høstet, på best mulig måte. Dessverre egner basilikum seg overhodet ikke til tørking. Tørr blir den, men den mister smak og aroma. Å fryse skjøre basilikumblader frister heller ikke. Moren min fant imidlertid ut at basilikumpesto kan fryses, så det er blitt praksis nå. Etter at pestoen har vært frosset, er den like god på smak, men mister fort den friske fargen.



Dette er oppskriften jeg bruker på pesto:

Bladene fra en potte basilikum
2 fedd hvitløk
2 ss pinjekjerner – om du rister pinjekjernene i en tørr stekepanne, så får de mer smak.
3 ss nyrevet parmesan
2 ts maldon salt eller grovsalt (litt mindre om du bruker finsalt)
1 ts hel pepper
1,5 dl olivenolje

Alle ingrediensene blandes med en stavmikser eller i en matmølle. Bon apetit :-)

Første hagemåltid 2009 / First meal from the garden 2009

Årets første grøde er høstet og fortært. Hjemmeavla ruccola, luftløk (jeg bruker stilken), oregano, timian og vårløk, sammen med nykokte poteter, olivenolje, salt og pepper – nam. Skjønner dere hvorfor jeg er så glad i kjøkkenhagen min? :-D

This year's first harvest is already eaten. Home grown rocket, oregano, thyme, garden onions (I use the stem) and spring onions, with potatoes (not home grown), olive oil, salt and pepper – mmm. Can you see why I love my kitchen garden so much? :-D

Plommechutney / Plum chutney

(Scroll down for English version :-)

Det er masse frukt på trærne i år, og det passer godt, for jeg er veldig fan av å lage chutney. Jeg har gått igjennom en haug med oppskrifter jeg fant på internett, for å komme opp med en god plommechutney. Jeg har hatt to velvillige prøvesmakere som har gått god for oppskriften jeg endte opp med å koke i hop. Her er den:

1 kg plommer
Ca. 600 gr epler (4 stk), kuttet i småbiter
Ca. 500 gr løk (4 stk), kuttet i småbiter
2 hvitløksfedd (raspet)
250 gr rosiner
800 gr deilig brunt sukker (mengden avhenger av hvor søte plommene er)
6,2 dl Heinz eplesidereddik (5%)
Krydder:
1/2 ts malt kardemomme
1/2 ts malt kanel
1/2 ts malt koriander
1/2 ts malt ingefær
1/2 ts malt pepper
1 ts chilipulver
1 ts salt



Kok først plommene med eddiken. Etter en stund gir plommene slipp på steinene, og de kan plukkes opp av gryta. En veldig god kokk har anbefalt meg å bruke eplesidereddik til chutney, og ikke 7 prosenten vi nordmenn ofte har i skapet. Deretter hadde jeg i resten av ingrediensene. Jeg bruker brunt sukker fordi jeg syns det smaker best, men man kan selvfølgelig også bruke hvitt sukker. Jeg har brukt 1 ts chillipulver, men min erfaring er at chillipulver varierer veldig i styrkegrad, og det varierer også hvor sterk man vil ha den. Derfor kan det være lurt å smake seg frem. Har du fersk chili kan du helt sikkert bruke det i stedet. Jeg har brukt det krydderet som var tilgjengelig i skapet på min mors kjøkken. I oppskrifter jeg har sett på nett, er også andre kryddere brukt. Eksempelvis stjerneanis, kajennepepper, nellik og allehånde. Så har du ikke akkurat de krydderne som står i oppskriften her, så kan du kanskje prøve deg fram med andre.
En chutney skal koke lenge, til den tykner. Du kan ha litt chutney på en kald tallerken, for å se hvor mye den stivner når den er kald. Du må nok regne med å småkoke det hele forsiktig i en time, kanskje halvannen. Rør i gryta underveis slik at det ikke setter seg i bunnen. Denne oppskriften gir ca. 2,5 - 3 liter chutney, men såpass må man ha av gode saker :-)



Jeg har sterilisert glassene i 15 minutter på 150 grader i ovnen. Bruker du glass med strikk til, så liker ikke strikkene så høy temperatur. De kan steriliseres ved koking i stedet. Jeg pleier som regel å oppbevare glassene i fryseren, for det er enklest. Men denne gangen har jeg hermetisert dem ved å koke glassene med chutney i 10 minutter i en stor gryte. Alt med eddik smaker bedre etter å ha stått lagret i et par måneder. Så kan man gå vinteren trygt i møte :-)



There are lots of fruit on the trees this year. This suits me very well, because I love making chutneys. I've searched the internet and found several recipes for plum chutney. I've made my own version based on the recipes I found. I've had two family members tasting the finished result, and they are very happy with this version. Here it is:

1 kilo plums
600 grams of apples (about 4 apples), chopped
500 grams of onion (about 4 onions), chopped
2 cloves of garlic
250 grams of raisins
800 grams of lovely soft brown sugar (depending on how sweet the plums are)
620 ml apple cider vinegar (5%)
Spices:
1/2 tsp ground cardamom
1/2 tsp ground cinnamon
1/2 tsp ground coriander
1/2 tsp ground ginger
1/2 tsp ground pepper
1 tsp chilli powder
1 tsp salt



First, I boiled the plums in the vinegar. After a while, the plums let go of the stones, and you can pick them out of the casserole. Then I added the rest of the ingredients. I've used the spices I found in my mother's kitchen. In the recipes I found on the web, spices like star anise, cayenne pepper, cloves and allspice are also used. So you can try other spices if you don't have the spices in this recipe at hand. Let the chutney simmer gently for 1 – 1,5 hour until it thickens. Remember to stir occasionally. This recipe gives about 2,5 – 3 litres of chutney, but that's not to much of something this good :-)

I've sterilised the glass jars by putting them in an oven for 15 minutes at 150 degrees Celsius. If you use jars with a rubber ring, the rubber don't like this kind of heat. Boil them in water instead. After you've put the chutney in sterilised jars, there's two ways of keeping them. You can put them in the freezer. Or you can boil the jars in 10 minutes, and then they will keep on a shelf. Good things made with vinegar taste better after a couple of months of storage. And then you can be sure it is going to be a lovely winter :-)

Siruper / Syrups

(English version after the herb picture, scroll down)

Jeg er stadig innom den flotte bloggen til danske Liselotte. Hun tar virkelig de flotteste bilder. På bloggen hennes fant jeg en oppskrift på lavendelsirup som jeg bare måtte prøve ut. Det er jeg virkelig glad jeg gjorde, for det er noe av det beste jeg har smakt noen gang. I tillegg var den enkel og rask og lage.

Liselotte skrev på bloggen sin at hun har laget en timiansirup også. Jeg har ikke prøvd den, men det fikk meg til å tenke på at en av mine absolutte favoritturter er sitrontimian. Jeg syns den har en så delikat sitronsmak, og til fisk for eksempel, er den suverent god. Den passer imidlertid også godt til søte saker. Jeg bestemte meg for å prøve om ikke det kunne gå an å lage en søt sitrontimian sirup også. Etter litt eksperimentering kom jeg fram til denne oppskriften:

Sitrontimian sirup

2,5 dl vann
200 g sukker
1 ss sitrontimian blader
1 kardemommekapsel, lett knust
Frøene fra en halv vaniljestang




For dem som ikke har urter i nærheten, fins det også en annen variant. Jeg har smakt en mildt krydret og søt sirup hos min mor, som er minst like god som dem med urter. Jeg tror den vil passe spesielt godt i en fruktsalat hvor man har i sitrusfrukter.

Krydder sirup

2,5 dl vann
200 g sukker
½ kanelstang
3 kardemommekapsler, lett knust
Frøene fra en halv vaniljestang

For begge sirupene gjelder det bare å ha alt i en gryte og la det koke en stund. Det er litt vanskelig å anslå hvor lenge, men tar du litt sirup på en kald tallerken, vil du se at den er ferdig når den begynner å bli litt tyktflytende (men ikke altfor seig). Mengden av ingrediensene kan også sees som veiledende. Her gjelder det å smake underveis, og tilsette mer etter smak og behag. Så er det bare å få fruktsalaten og/eller iskremen på bordet :-)




I’m frequently visiting the beautiful blog written by Liselotte, who blogs in Danish. You should visit her blog even if you don’t understand Danish, just to see her beautiful pictures. On her blog I found a recipe for making lavender syrup. I had to try, and it is one of the best things I’ve ever tasted.

Liselotte wrote on her blog that she’s made thyme syrup as well. I haven’t tried that one, but it made me think about one of my absolute favourites among herbs, which is lemon thyme. I think that lemon thyme has got such a delicate lemon flavour. It’s really good with fish, but it’s also very good with sweet flavours. I decided to experiment a little, and came up with a recipe for lemon thyme syrup:

Lemon thyme syrup

2,5 dl water
200 g sugar
1 tablespoon of lemon thyme leaves
1 cardamom pod, slightly crushed
Seeds from half a vanilla bean




For those who haven’t got any herbs around, there’s also another variant. I tasted one that my mother made, which is spicy, mild and sweet. I believe it will work especially well with a fruit salad containing citrus fruits.

Spice syrup

2,5 dl water
200 g sugar
½ cinnamon stick
3 cardamom pods, slightly crushed
Seeds from half a vanilla bean

For both syrups, the same method is used. Just put everything in a casserole, bring to the boil, and let it simmer for a little while until it’s reduced and a bit thickened. It’s difficult to say for how long, but you can put some syrup on a cold plate, and when it’s become a little thick (but not to thick), it’s finished. The amount of ingredients is not to be seen as absolutes. You have got to taste, and maybe add some until it tastes like you prefer it to. Then it’s just a matter of getting that fruit salad and/or ice cream on the table :-)




Det vil si, vi kom ikke så langt som fruktsalat og is, det måtte bare prøves med en gang :-)

That is, we didn't come as far as fruit salad and ice cream, we had to taste it right away :-)

Svartsurbær ~ Aronia / Black Chokeberry ~ Aronia

I fjor hørte jeg om svartsurbær / aronia, som skal være så veldig sunt. Jeg fikk tak i to busker, men det er ikke store avlingen jeg får av dem enda. Etter å ha plantet to små busker selv, visste jeg jo plutselig hvordan denne planten så ut. Jeg måtte egentlig flire da jeg neste gang besøkte svigerfamilien, og oppdaget at de hadde en 60 meter lang hekk med akkurat denne planten. I helga fikk vi komme og plukke av svigerfamiliens overflod. Jeg kan egentlig ikke fordra og plukke bær, men disse er de mest lettplukka bærene jeg har vært borte i, og vi fylte raskt to 10 liters bøtter. I fjor skrev jeg om å lage grønsakssalt, og henviste til at jeg fant oppskriften som var utgangspunktet for det prosjektet, på et diskusjonsfora. Nå har kvinnen som skrev om det, startet en blogg. Dersom du er interessert i å lage ulike ting basert på urter, frukt, bær, og egentlig mye annet godt, bør du absolutt besøke Lene sin blogg. Det er mange spennende oppskrifter der. Der har jeg også funnet hennes oppskrift på ”Svart bærmos” som jeg har tenkt å bruke i forhold til bærene vi har plukket. Så nå regner jeg med å bli sprek som en gyngehest, i alle fall som en bitteliten gyngehest ;-)

Tillegg 22/8-07: Inger forteller i kommentarfeltet at hun bare presser ut saften med en juicepresse og fryser den i isterningposer. Da er det bare å ta opp en terning i ny og ne. Det syns jeg høres ut som en glimrende idé som bare må prøves. Takk Inger :-)




Last year, I heard about Black Chokeberries for the first time, and how healthy they are supposed to be. I planted to small bushes, only to discover that my sister in law has got a 60 meter long hedge consisting of the same bushes. This weekend, we went over to their place, and picked 20 litres of berries. I found a blog (only in Norwegian) with lots of lovely recipes. Since these berries are supposed to be so healthy, I expect to be fit as a fiddle in no time, at least as fit as a very small fiddle ;-)

Fuglemat / Feeding the birds

Det er greiere å ta bilder av pulsvarmere og luer som ligger pent og stille, enn av småfugler som er kjappere enn lynet. Jeg er nå den heldige innehaver av noen hundre bilder av et fullstendig tomt fuglebrett. Tilslutt klarte jeg likevel å få knipset to av luringene, en rødstrupe og en blåmeis. Jeg liker å dyrke urter og grønnsaker om sommeren, og det skjer økologisk, altså ingen giftbruk i hagen. For at ikke plantene skal bli ødelagt av sykdom, eller spist av opp av glupske innsekter, så er det en del ting man må tenke på. En av tingene er å prøve å få fuglene til å trives i hagen, da de spiser mange av de innsektene og larvene som ellers kunne gått løs på plantene. For å bidra til at fuglene holder seg i nærheten, så mater vi dem gjennom hele vinteren. Jeg kunne også skrive en setning om at de er så små og søte, for det ser jo vitterlig sånn ut. Sannheten er vel at det er å undervurdere dem totalt. Egentlig er de noen små viltre kamphaner som bokstavelig talt kjemper med nebb og klør for seg og sitt, og ære være dem for det. Jeg tror det er et hardt liv å være en liten pip.

Jeg har blandet sammen hasselnøtter, fuglepeanøtter, solsikkefrø og mandler. Så har jeg hatt nøttene i et glass, og helt over smeltet Delfia fett. Alt sammen er usaltet, det er veldig viktig. Etter at fettet er størknet, er det bare å senke glasset i varmt vann et øyeblikk for å få ut ”meisebollen”. Den pleier å være veldig populær på fuglebrettet. Rødstrupen spiser ikke på fuglebrettet, så den får litt servering på bakken.


It’s easier to take pictures of hats and wrist warmers that rest on a table, than of little birds that are moving faster than the speed of light. I’m now the lucky owner of some hundred pictures of a bird feeder without any birds. Finally, I’ve managed to get two pictures though, of a robin and a blue tit. I like to grow herbs and vegetables ecologically, without the use of any poison. In order to prevent the plants from being destroyed by diseases or insects, there are some things one has to consider. One of them is to attract birds to the garden, so that they can eat the caterpillars and insects that would otherwise eat the plants. In order to keep the birds close to the garden, we feed them through the winter. I could also write a sentence about how cute they are, because the look really cute. However, that would be to underestimate them big time. The truth is that they are quite aggressive little soldiers, constantly fighting the other birds to ensure their own survival. I believe it’s hard to be a little bird.

I’ve mixed hazel nuts, peanuts, sunflower seeds and almonds. Then I’ve put the nuts in a glass, and poured melted coconut fat over the nuts. Everything is unsalted, that is important. When the fat has cooled down, I put the glass in hot water for a second, to get the food out of the glass. The food is very popular. The robin only eats on the ground, so we make sure there is some food on the ground as well.




I Ann Woods blogg kan du se flotte håndlagede fugler.

If you want to see beautiful handmade birds, visit Ann Wood's blog.

Grønnsaksalt / Vegetable salt

Jeg har laget grønnsaksalt. Den opprinnelige oppskriften fant jeg på diskusjonsforumet Hagegal. Den oppskriften var på urtesalt. Men den samme fremgangsmåten kan brukes når man anvender grønnsaker i stedet. Først skreller man grønnsakene. Jeg har brukt: Kålrabi, gulrøtter, paprika, tomat, rød chili (uten frøene), løk, hvitløk, purre, og selleri. Man kan bruke de grønnsakene man vil. Jeg har ikke noen nøyaktig oppskrift på hvor mye jeg har brukt av hva, men det er heller ikke nødvendig. Man tager hva man haver, og hiver seg utpå. Jeg har ikke hatt urter i denne gangen, men urter er absolutt godt i.

I’ve made vegetable salt. First, I peeled the vegetables. I’ve used: Kohlrabi, carrots, sweet peppers, red chilli (without the seeds), tomato, onions, garlic, leeks and some celery. I haven’t got any exact receipt, but that isn’t necessary. You can just use the vegetables you like and have available. You can put herbs into the mixture as well. If you have a lot of herbs, you can make herb salt the same way.

De skrelte grønnsakene has i en matmølle og males til en grøt. Denne grøten smøres utover et bakebrett med bakepapir på. Deretter strør man et forholdsvis tykt lag med salt over. Brettet settes i stekeovnen på 50 grader, sett ovnen på varmluft hvis du har den muligheten. Ha stekovnsdøra på gløtt slik at fuktigheten slipper ut. Det tar fra 6-10 timer før grøten er tørket til en hard skorpe.



You put the peeled vegetables in a food processor and blend until the mixture is turned into a “porridge”. Take the blended ingredients and spread on a cookie sheet. Then you put a layer of salt on top of it. Place the tray into a 50 degrees Celcius/120 degrees Fahrenheit oven. Keep the oven door slightly open to let out the moisture. It will take from 6 to 10 hours until the “porridge” has turned into a dry crust.

Den tørre skorpa kan brytes opp og has i matmølla igjen, hvor den males til pulver. Vips, så har du julepresanger. Dersom du har mange urter tilgjengelig kan du bruke samme oppskriften til å lage et rent urtesalt eller et blandingssalt av grønnsaker og urter.

The dry crust is put back into the food processor and processed into a vegetable salt.




Så setter vi over til de smykkegale: Her er en nyttig oversikt.

Savner du noe om strikking i denne posten? Jeg anbefaler deg å se filmen som denne bloggen har linket til :-)

Her er en snurrig russisk tove idè.

Here you'll find a link to a very amusing film about knitting. Enjoy :-)

Here’s a fun russian felting idea.

Litt dill og en brosje / Some dill and a broche

Jeg har shoppa, og da blir jeg blid. Jeg har kjøpt en brosje hos Supernøtt i butikken ”En perlende latter”. Er den ikke fin kanskje? Jeg er kjempefornøyd :-)

I’ve been shopping, and that makes me happy. I’ve bought a broche in Supernut`s web shop “En perlende latter”. Isn’t it beautiful? I think it is :-)


Det er tid for å prøve og få noen av sommerens goder til å vare utover høsten og vinteren. Noen urter egner seg godt til tørking, andre gjør det ikke. Dill er definitivt en urt som beholder mange av sine gode egenskaper ved tørking. Tidligere i sommer bandt jeg sammen dill i små buketter, og hang disse på kjøkkenveggen. Den tørker ganske raskt på denne måten. Så er det bare å putte bukettene i en eller annen type matmølle, og vips så har man dill klar til bruk. Herlig når ting er så enkelt. Her er et tips om hvordan man kan bruke dillfrø.

It’s time to make some of the good things that come out of the garden last through autumn and winter. Some herbs keep their taste and aroma when dried, and dill is definitively one of those herbs. Earlier this summer I tied small bouquets of dill together, and hung them on my kitchen wall. They dry quite quickly this way. Then you can just put the dill in some kind of food processor, and then it’s ready for use. I just love it when things are so simple to do.