Vårtegn / Signs of spring

Vårtegnene er overalt, og de er tidlige i år. Snøklokker, krokus, grågås og et ringduepar som kommer trofast tilbake hvert eneste år. Humler fulle av pollen, som baser rundt i det lille utvalget av blomster som er.


The sign of spring is everywhere, and this year, the signs are early. There are snowdrops, crocuses, Greylag geese and a pair of Wood pigeons that faithfully return every year. Bumble bees, covered with pollen, do their best among the few flowers that are present.



Nabogutten på 7 år kom på besøk med en liten salamander. Naboene har en fin dam, hvor det bor mengder av liten salamander og frosk. De er akkurat kommet ut av dvalen, og er enda et vårtegn. (De øvrige bildene av salamander og frosk er fra i fjor vår, begynnelsen av mai).




There’s a 7 year old boy living next to us. Yesterday he visited us, carrying a smooth newt. Our neighbours have got a pond, where lots of smooth newts and frogs live. They’ve come out of hibernation now, an additional sign of spring. (The other frog and newt images are from last year, from the beginning of May).


Liten salamander var visstnok et fast innslag i dammer inntil 1950-tallet, og ansett som et vanlig dyr. Dessverre forsvinner stadig flere dammer, og dermed har den lille salamanderen fått statusen ”nær truet”, og er fredet. Hos naboen ser den heldigvis ikke ut til å være det minste truet. Den spiser rumpetroll, og denne dammen er full av frosk som nettopp produserer rumpetroll. Kombinert med en giftfri hage skulle grunnlaget for å leve herrens glade dager være godt.


The Smooth newt used to be a common animal in ponds until the 1950’s. Unfortunately, ponds are disappearing, so when it comes to their conservation status, they are protected. The newts living in my neighbours’ pond don’t seem to be threatened at all. They eat tadpoles produced by lots and lots of frogs. In addition, they live in an organic garden, so with a poison free environment, I guess their life is quite a good one around these parts.




Vi har gleden av at noen frosker flytter inn til oss. Jeg finner dem av og til om kvelden når jeg er ute og vanner i hagen. Noen flytter også inn i drivhuset, og spiser blant annet små snegler. Kjempefin hjelp spør du meg. Enda en god grunn til å drive økologisk i hagen, jeg vil jo ikke være den som forgifter små frosker :-)


Some of the frogs move into our garden. I sometimes find them when I’m outside watering plants in the evening. Some of them also move into the greenhouse, where they eat snails. That’s the kind of help I really appreciate. It’s also another argument for keeping an organic garden. I mean, I wouldn’t like to be the one poisoning little frogs :-)

God påske!

Happy Easter!

Project Spectrum February / March

Image #1: Bunad, #2,3,4: Dress by Lise Skjåk Bræk

Jeg var på bunadsutstillingen på Ski storsenter tidligere denne måneden. Det er ikke det nasjonale aspektet ved bunader som tiltaler meg, men den utrolige variasjonen i farger, stoffer, broderier og fasonger (jeg skrev noe om det i mai i fjor). I tillegg var det utstilt flere festdrakter laget av designeren Lise Skjåk Bræk, som har hentet inspirasjon fra folkedrakt tradisjonen. Jeg har ikke funnet noen hjemmeside for denne designeren, men jeg skal prøve å skrive mer om henne når jeg finner mer informasjon etter hvert. Jeg tenkte jeg skulle bruke Project Spectrum til å poste bilder fra denne utstillingen – forhåpentligvis til fargeglede og inspirasjon. Fargene i Project Spectrum i februar/mars er blå, hvit og grå.



Image #1: Dress by Lise Skjåk Bræk, # 2,3,4: Bunad

I’ve visited an exhibition of Norwegian national costumes. It’s not the national aspect of the national costumes (or the ”Bunad” as it is called) that interests me, but the incredible variation in colours, textiles, embroidery and shape (I wrote about the bunad in May last year). In the exhibition, there were also dresses made by a designer called Lise Skjåk Bræk. These dresses are inspired by national costumes. I don’t think she’s got a homepage, so I’ll write more about her when I find more information. I thought I would use Project Spectrum to give you some glimpses of what I saw at the exhibition. Hopefully, the images will give you an opportunity to enjoy some beautiful colours and maybe give you some inspiration. The colours in Project Spectrum in February/March are blue, white and grey.



Image #1: By Lise Skjåk Bræk, #2,3,4: Bunad


Image #1,4: Bunad, #2,3: By Lise Skjåk Bræk

Ripplefeber / Ripple-fever

Jeg har fått et alvorlig anfall av Ripplefeber. Det fikk jeg etter å ha sett mange flotte tepper rundt omkring. Jeg pleier ikke være med på alonger, for jeg blir litt stressa av det. Men nå har jeg gjort et unntak, og meldt meg på en Ripple-along. Så her ripples det i lange baner. Norsk mønster finnes i Annas lekestue, hvor Nunnun har vært så grei å poste en oppskrift.



I’ve been attacked by a serious bug, which has caused med to suffer from the Ripple-fever. I got it after seeing so many beautiful Ripples around in blogland. Usually, I don’t participate in knit- or crochet alongs, because I end up a bit stressed. But now I’ve made an exception, and joined the Ripple-along. So now I’m happily rippling away. You can find a pattern here.




Marspakken i Hemmelig Venn på Hobbyboden ankom i helga. Jeg fikk en oppskrift på Selbu-votter, samt garn til. Det er så utrolig luksus å få tilsendt både oppskrift og garn, så jeg føler meg helt bortskjemt her jeg sitter. Jeg gleder meg til å gi meg i kast med vottene. I tillegg fikk jeg en flott sydd smykkepose og et vakkert håndlagd kort. Hemmelig Venn er gøy altså! Tusen takk til den Hemmelige Vennen :-)

I got a Secret Pal gift this weekend. I got a pattern for Selbu-mittens, and the yarn I will need to make them. What a treat it is to get both the pattern and the yarn, I feel very spoiled. I’m really looking forward to knit these mittens. In addition, I got a cute handmade bag for jewellery, and a beautiful handmade card. I’m feeling lucky :-)


Så noen linker jeg tenkte jeg skulle dele med dere / Here are some links for you:

En veldig fargerik veske med personlighet / A very colourful bag with a lot of personality

Et veldig sjarmerende nunofiltet bokmerke / Something nunofelted for your book

Et bokomslag for dem som vil beholde imaget sitt / A book cover for those who want to protect their image

En vakker tegneserie / A beautiful cartoon

En utrolig praktisk nålepute / An incredible practical pincushion

Ti alternative måter å si ”Jeg elsker deg” på, til en strikker / Ten alternative ways to say "I love you" to a knitter

Sist, men ikke minst, det alldeles skjønne lille dyret "Po", som jeg ikke klarer å få ut av hodet mitt / Last, but not least: The adorable little animal "Po", which I’m totally unable to get out of my head :-)

Svart veske / Black bag

Jeg har laget meg min aller første veske. På Panduro Hobby fant jeg noe som kalles ”kraftig filt”. Filten er i kunststoff, og er 0.5 cm tykk. Jeg klippet til og sydde for hånd med sømmene ut. Det var en ganske tung jobb fordi filten er tykk og stiv. Skulderemmene har jeg laget på samme måte som jeg laget sitteunderlagene tidligere, nemlig ved å fingerhekle remser i garnet Eskimo, og tove dem. Jeg har vært spent på om remmene ville holde fasongen, eller strekke seg. Etter noen ukers bruk er de heldigvis akkurat like lange som da jeg sydde veska.


I’ve made my first bag. I found some felt that is 0,5 cm thick. I cut it into rectangles, and sewed them together. It was quite a heavy job since the felt is rigid and thick. The straps are made the same way I made the butt cushions last year. I finger knitted some cords, and put them in the washing machine for felting, I’ve been curious about whether the straps would stretch or keep their length. After using the bag for some weeks now, the straps are just as long as when I made the bag.


Jeg har foret veska med fløyel i tre forskjellige farger. Øverst er det svart fløyel, og mer fargerikt nedover, men det er det bare jeg som kan se når jeg bruker veska. Bunnen av foret er i plastikk, da jeg tenkte det kunne være praktisk. Jeg er ikke så avansert med symaskin, så jeg fant fram en gammel plastikkveske som jeg ikke bruker lenger. Jeg klippet av bunnen på denne, og nå er den altså gjenbrukt i bunnen på den nye veska. I tillegg klippet jeg ut lomma i den gamle veska, og dermed hadde jeg en ferdig lomme med glidelås som jeg bare kunne sy fast i den nye. I tillegg har jeg festet på en magnetlås øverst.


Inside the bag, I’ve used velvet in three different colours. I’ve used black on the top, and more colours downwards inside the bag where only I can see the inside. At the bottom of the bag, I figured it would be practical to use plastic. I’m no pro on the sewing-machine, so I found an old plastic bag, and cut off the bottom part of it, and now this is at the bottom of the new bag. In addition, I cut out a pocket with a zipper, and used that inside the new bag as well. I’ve attached a magnetic snap at the top.



Jeg syns veska ble ganske svart og streng, og derfor bestemte jeg meg for å tilsette litt farge utenpå for å live opp littegrann. Jeg tok en remse av filten, og surret sari silke rundt, før jeg sydde denne fast på utsiden av veska. Veska er blitt akkurat som jeg vil ha den. Den har god plass, og vektmessig er den veldig lett. Store vesker kan jo bli ganske tunge i seg selv. I tillegg liker jeg at den står rett opp og ned av seg selv når jeg setter den på gulvet, den detter ikke sammen i en haug. Riktig veloppdragen med andre ord :-)
Inspirasjonen kom fra forsiden på denne boken.

I thought the bag looked a bit black and strict, so I decided to add a little colour on the outside. I cut out a rectangle of the felt, and then I wrapped it in sari silk, before attaching it. The bag is exactly like I want it to be. Its got a lot of space inside, and it doesn't weigh much. In addition, I like that it stands upright by itself when I put it on the floor, it doesn’t end up in a heap. So it’s quite well-behaved :-)
The inspiration came from the cover of this book.

Kvinnedagen / International Women's Day

I anledning Kvinnedagen, vil jeg vise den mest kraftfulle avbildningen av kvinner jeg kan tenke meg, nemlig the Bull Leaping Fresco fra Knossos på Kreta. Fritt oversatt blir fresken forklart slik: ”Fresken fra Knossos viser et bilde av en løpende okse og tre akrobater. Til venstre holder en kvinne den løpende oksen i hornene, mens en mann balanserer på dyrets rygg (kanskje avbildet mens han turner i luften), og bak oksen står en annen kvinne som om hun skal ta i mot den turnende mannen, eller som om hun akkurat har landet etter selv å ha hoppet. Fra perioden 1700-1400 f. kr. , 62,3 cm høy.”

Bildet og sitatet over er tatt fra denne nettsiden.

Etter et besøk på Knossos på Kreta i 1995, ble jeg så utrolig fasinert av hva jeg hørte og så, at jeg endte opp med å lese en del om den minoiske kulturen. Det finnes flere ulike tolkninger av de arkeologiske funnene på Knossos. For å gjøre en lang historie kort, så tror mange at dette var en kultur hvor kjønnene var likestilt. Jeg vet ikke hva som var den faktiske realiteten til det minoiske folket, men jeg er veldig imponert over at de avbildet kvinner som turnet med okser. Turnet de faktisk slik det er avbildet? I dag, på Kvinnedagen, så velger jeg å tro at de gjorde det :-)


On the International Women's Day 2007, I want to show you one of the most powerful pictures of women I can think of: The Bull Leaping Fresco from Knossos, Crete. I found this description: “Fresco from Knossos depicting a running bull and three acrobats performing. To the left a woman holds the running bull by its horns, while a man balances on the animal's back (perhaps drawn in mid-air as he leaps), and behind the bull another woman stands as if she is about to catch the leaping man, or as if she has just landed from her own leap. Late Neopalatial Period (1700-1400 BC), 62.3 cm high (24.5").”

The picture and quotation above is taken from this page here.

After a visit at Knossos in 1995, I read a lot about the Minoan culture, because I had become so incredibly fascinated with what I had heard and seen. From what I’ve read about the Minoan culture, there have been several interpretations about this culture. To make a long story short, many believe that this was a culture with equality between women and men. I don’t know what the reality of the Minoans was, but I’m impressed by the fact that they depicted women leaping with bulls. Did they actually leap? Today, on the International Women’s Day, I choose to believe that they did :-)