Tekstilhjerter / Textile hearts

Det er vel strikking og hekling jeg liker best. Men innimellom syns jeg det er kjekt å sitte litt ved symaskinen. Jeg kan fint lite om det å sy, men jeg er heldig og har en symaskin som er perfekt for meg. Den er mange tiår gammel, og har ganske mye personlighet. Det som er så fint er at den bare går framover og bakover. Ingen sikksakk eller andre fiksfakserier her. Så den er i grunnen like enkel som meg når det kommer til sying, så vi passer fint sammen. Jeg begynte dette hjerte prosjektet tidlig i høst. Jeg har brukt en pepperkakeform som mal, og brukt mange forskjellige stoffer og bånd. Litt etter litt har haugen av hjerter vokst, og endelig er prosjektet i havn.

Hos Amundsen Hobby i Oslo, Trondheimsvn. 84 (like nedenfor Carl Berners plass) er det julemesse denne helga. I tillegg til togsakene vil det bli solgt: Urteprodukter, smykker lagd i stein, hjertene du ser her på bloggen, samt spiralskjerf og pulsvarmere. Åpningstider: Lørdag kl. 10-16, søndag kl. 12-16.


I guess I like knitting and crocheting best, but sometimes I like to spend some time sewing. I don’t know much about it, but luckily I’ve got a sewing machine that is perfect for me. It is several decades old, and it’s got quite a bit of personality. What I like about it, is that it can only sew forwards and backwards. No zigzag or other fancy stuff. So it’s as simple as me when it comes to sewing. I started sewing these a few months ago, and finally I’m finished.

Fuglemat / Feeding the birds

Det er greiere å ta bilder av pulsvarmere og luer som ligger pent og stille, enn av småfugler som er kjappere enn lynet. Jeg er nå den heldige innehaver av noen hundre bilder av et fullstendig tomt fuglebrett. Tilslutt klarte jeg likevel å få knipset to av luringene, en rødstrupe og en blåmeis. Jeg liker å dyrke urter og grønnsaker om sommeren, og det skjer økologisk, altså ingen giftbruk i hagen. For at ikke plantene skal bli ødelagt av sykdom, eller spist av opp av glupske innsekter, så er det en del ting man må tenke på. En av tingene er å prøve å få fuglene til å trives i hagen, da de spiser mange av de innsektene og larvene som ellers kunne gått løs på plantene. For å bidra til at fuglene holder seg i nærheten, så mater vi dem gjennom hele vinteren. Jeg kunne også skrive en setning om at de er så små og søte, for det ser jo vitterlig sånn ut. Sannheten er vel at det er å undervurdere dem totalt. Egentlig er de noen små viltre kamphaner som bokstavelig talt kjemper med nebb og klør for seg og sitt, og ære være dem for det. Jeg tror det er et hardt liv å være en liten pip.

Jeg har blandet sammen hasselnøtter, fuglepeanøtter, solsikkefrø og mandler. Så har jeg hatt nøttene i et glass, og helt over smeltet Delfia fett. Alt sammen er usaltet, det er veldig viktig. Etter at fettet er størknet, er det bare å senke glasset i varmt vann et øyeblikk for å få ut ”meisebollen”. Den pleier å være veldig populær på fuglebrettet. Rødstrupen spiser ikke på fuglebrettet, så den får litt servering på bakken.


It’s easier to take pictures of hats and wrist warmers that rest on a table, than of little birds that are moving faster than the speed of light. I’m now the lucky owner of some hundred pictures of a bird feeder without any birds. Finally, I’ve managed to get two pictures though, of a robin and a blue tit. I like to grow herbs and vegetables ecologically, without the use of any poison. In order to prevent the plants from being destroyed by diseases or insects, there are some things one has to consider. One of them is to attract birds to the garden, so that they can eat the caterpillars and insects that would otherwise eat the plants. In order to keep the birds close to the garden, we feed them through the winter. I could also write a sentence about how cute they are, because the look really cute. However, that would be to underestimate them big time. The truth is that they are quite aggressive little soldiers, constantly fighting the other birds to ensure their own survival. I believe it’s hard to be a little bird.

I’ve mixed hazel nuts, peanuts, sunflower seeds and almonds. Then I’ve put the nuts in a glass, and poured melted coconut fat over the nuts. Everything is unsalted, that is important. When the fat has cooled down, I put the glass in hot water for a second, to get the food out of the glass. The food is very popular. The robin only eats on the ground, so we make sure there is some food on the ground as well.




I Ann Woods blogg kan du se flotte håndlagede fugler.

If you want to see beautiful handmade birds, visit Ann Wood's blog.

Pulsvanter / Fingerless gloves

Akkurat i det jeg ikke var i humør til å lete etter oppskrifter, eller finne på noe selv, kom jeg over akkurat det jeg var ute etter på Marys blogg: En enkel oppskrift på pulsvanter. Noen ganger har man altså bare flaks. Mary skrev at hun lagde pulsvanter simpelthen ved å strikke et rektangel, og sy dem sammen. Greiere enn det kan det nesten ikke bli. Jeg har brukt yndlingsgarnet ”Misti” fra ”Du Store Alpakka”. Det er sååååå utrolig mykt og deilig og varmt. Jeg la opp 30 masker, pinne nr. 6, og strikket glattstrikk i 35 omganger før jeg felte av. Så sydde jeg pulsvantene sammen med et hull til tommelen. Deretter heklet jeg på en picotkant øverst: *1 kjedemaske, 1 picot (1 kjedemaske + 3 luftmasker + 1 kjedemaske)* om at og om att fra * til *. Den eneste formingen jeg gjorde av pulsvantene var å trekke en tråd rundt kanten øverst (altså rett under picot kanten) slik at pulsvantene lukket seg litt bedre rundt hånden.


Just as I was not in the mood to go searching for patterns, or to make my own pattern, I found exactly what I was looking for in Mary’s blog; a pattern for fingerless gloves. Mary wrote that she had made fingerless gloves simply by knitting a rectangle, and then sew them together. It can’t get any easier than that. I’ve used my favourite yarn, the alpaca yarn ”Misti” from ”Du Store Alpaca”. It’s so incredibly soft and lovely and warm. I cast on 30 stitches, needles number 6.00 mm, and continued in stocking stitch, before casting off after 35 rows. Then I sewed them together, leaving a hole for the thumb. Then I crocheted a picot edge at the top: * 1 slip stitch, 1 picot (1 slip stitch + 3 chain stitches + 1 slip stitch) *, repeating from * to *. The only forming of the gloves that I did, was to sew a thread around the top (underneath the picot edge), so that the fingerless gloves sit a bit tighter around my hand.




Denne høst-vinter-høst-vinteren er det jo ingen orden på i det hele tatt. Regnet øser ned og alt er grått og trist ute. Helt til jeg fikk øye på et av naboens epletrær, som sto der og lyste opp nabolaget med sine røde epler. Det hjalp :-)

This autumn-winter-autumn-winter is no fun at all. The rain is pouring down, and everything is dark and grey outside. Until I saw one of my neighbours’s apple trees, standing there with its red apples, brightening up the neighbourhood. That helped a lot :-)

Life's a beach

Whip up konkurransen for november har ligget i bakhodet mitt helt siden jeg leste om den for første gang: ”NOVEMBER is officially ALT CRAFT month - Non-traditional crafts with an edge”. Jeg skal ikke påstå at det jeg har laget har en ”edge”, men jeg pleier vanligvis ikke å gå med gardinringer rundt halsen, så sånn sett er dette bidraget alternativt, i alle fall for meg ;-)

The Whip up competition for November has been in the back of my head since I read about it for the first time: ”NOVEMBER is officially ALT CRAFT month - Non-traditional crafts with an edge”. I don’t know if the thing I’ve made has got an edge to it. But usually I don’t hang curtain rings around my neck, so in that sense, this contribution is alternative to me ;-)


I dag har jeg vært på besøk i en modelljernbane forretning – Amundsen Hobby. Det som skjedde der, var at jeg falt pladask for alle miniatyrene som var til salgs der. Tro meg, det var et lite hav å velge mellom. Her snakker vi virkelig miniatyrer. Menneskene jeg kjøpte er
ca. 1 cm lange. Jeg gikk rundt og kikket på dem, og tenkte at de må da kunne brukes til noe annet enn til modelltog verdenen? Da kom jeg til å tenke på Whip up konkurransen igjen, og her er hva jeg har gjort:

Jeg har heklet fastmasker rundt en plastikk gardin ring (str. 29 mm) med Cotton Viscose fra Garnstudio. Så heklet jeg en snor av luftmasker. Deretter limte jeg fast miniatyrene med superlim.


Earlier today, I visited a shop that is all about model trains. What happened is that I totally fell in love with all the miniatures they sell. Believe me; they really had a huge number of them. I looked at all of them, thinking that it had to be possible to use them in another context than in the model train world they were made for? Then I started thinking about the Whip up competition again, and here is what I did:

I’ve crocheted double crochet stitches around a plastic curtain ring (29 mm), using the yarn Cotton Viscose from Garnstudio. Then I crocheted a cord using chain stitches. Then I glued the miniatures onto the ring, using superglue.

Måker / Seagulls

Jeg har kikket på sommerbilder, og da kom jeg over disse. Jeg hørte et forferdelig spetakkel ute i hagen i sommer, og løp ut for å se hva det var. Der så jeg en måke bakse rundt i morelltreet. Jeg skjønte ingenting. Det pleier aldri å være måker i morelltreet, det pleier ikke engang å være måker i hagen. Etter å ha kikket en stund, skjønte jeg at måka drev og plukket moreller. Den hadde imidlertid et problem. Den er født med svømmeføtter, og svømmeføtter egner seg ikke til å lande i trær med. Etter hvert fikk den en slags tek på det, ved at den flakset i lufta, landet sånn halvveis, og fikk plukket en og en morell. Etter hvert kom svigermoren dens og en fetter også på besøk. De var et underlig skue. En ukes tid senere hørte jeg på radioen at det var lite mat i havet langs norskekysten i år. Det er den eneste forklaringen jeg kan tenke meg er logisk i forhold til at disse måkene oppførte seg så sprøtt. Jeg er spent på neste sommer.

I’ve been looking at some photos taken this summer, and suddenly I found these. I heard a terrible noise from my garden this summer, and ran out to see what was going on. I saw a seagull tumbling around in the cherry tree, and I didn’t understand a thing. There are never ever seagulls in the cherry tree, there are never seagulls is my garden at all. After looking at it for a while, I realized it was picking cherries. But it did have a problem. The feet. Seagull’s feet are not adapted to land in trees. After a while it got some kind of hang of it, by flapping its wings, landing halfway, and then picking one cherry at a time. Some time later, some friends of him arrived as well. It was a strange sight. One week later I heard on the radio that there wasn’t much food in the sea along the coast this year. That’s the only logical explanation I can think of when it comes to what would make these seagulls behave in such a strange way. Now I’m wondering what will happen next year.