
Det ble noe restegarn igjen etter Vertigoteppet jeg heklet i fjor høst. Det har nå fått nytt liv i form av en NoroKarius og et par pulsvanter. NoroKariusen er et Karius-skjerf (link) strikket i Noro silk garden, farge nr. 84. Det har blitt yndlingsskjerfet denne vinteren. Pulsvantene fant jeg opp etter hvert. Det er jo det som er så fantastisk med hekling, at det er så lett å prøve det man hekler underveis. Sånn sett kan man nesten si at jeg heklet pulsvantene rett på hånda. Jeg har heklet fastmasker, og i det bakre maskeleddet hele veien slik at pulsvantene fikk litt struktur. Så langt har vinteren vært for kald for pulsvanter, men jeg tenker de blir akkurat passe varme utover våren. Ute har fuglene begynt å inspisere fuglekassa, og det drypper fra taket. Det går rette veien nå, mot vår og nye pulsvanter :-)
I had some leftover yarn after the Vertigo blanket I crocheted last fall. The yarn has now been transformed into a NoroKarius and a pair of fingerless mittens. The NoroKarius is a Karius scarf (link) made with Noro silk garden, colour #84. It has turned into my favourite scarf this winter. I made up the fingerless mittens as I went along. One of the really great things about crocheting is the fact that it is so easy to try things on while you are making it. In that sense, I can almost say that I crocheted the fingerless mittens directly onto my hand. They are made with single crochet, but I only crocheted in the back of each stitch to create a bit of texture. So far, this winter has been to cold for fingerless mittens, but they will be perfect in the spring. Outside, the birds have started to look for a place to nest, and the snow and ice is dripping from the roof. Soon it is time for spring and new fingerless mittens :-)


